Beskriver rettshjelpsordningen som skadeskutt

Ole Martin Juul Slyngstadli, daglig leder i Jussbuss, kaller dagens rettshjelpsordning for «skadeskutt».

– Mellom 2020–2021 kom regjeringen med en stor økning av bevilgningene til rettshjelp, men satsingen ser ikke ut til å vedvare. Etter satsningen viser beregninger at 11 prosent av befolkningen i Norge kan få hjelp av de offentlige rettshjelptiltakene. Det er fortsatt pinlig lavt da minst 50 prosent av befolkningen bør kunne ha tilgang på slike rettshjelpstiltak, sier Juul Slyngstadli.

Han mener inntektskravet for å få fri rettshjelp må endres. For enslige får man ikke fri rettshjelp dersom man tjener over 320 000, og beløpet er 490 000 kroner for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi.

Juul Slyngstadli forteller at dagens offentlige rettshjelpsordning ikke oppfyller de grunnleggende kravene i menneskerettighetskonvensjonene.

– Rettshjelpsdekningen har blitt kritisert av FNs menneskerettighetskomité. Alt for få får tilgang på kvalifisert juridisk bistand. Dette medfører at likhet for loven forblir et teoretisk ideal, også i Norge.

Jussbuss mener den offentlige rettshjelpsordningen må styrkes, og bør dekke langt videre enn det den gjør i dag – og at inntektsgrensene også knyttes til grunnbeløpet i folketrygden, slik at beløpsgrensene automatisk justeres årlig.

– Ulikhetene i samfunnet øker, noe som går sterkt utover våre klienter. Det rammer de aller svakeste. Vi ser nå økte priser på strøm og en rekke forbruksvarer, noe som gjør at det blir flere av dem som trenger vår hjelp, sier han.

Digitalisering

Juul Slyngstadli sier han støtter økt bruk av legal tech, og bruk av digitaliserte hjelpemidler for å kunne effektivisere rettshjelpen.

– Men det kan ikke bare være legal tech som er svaret. Eldre og folk med språkbarrierer må få snakke med vanlige mennesker, og i framtiden er det avgjørende at det eksisterer lavterskeltilbud med gratis konsultasjon hvor folk med juridisk vanskelige problemer kan få snakke med en uavhengig advokat eller jurist personlig.

Saksbehandlerne i Jussbuss er viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Oslo, og er i dag 34 i antall – 22 på heltid og 12 på deltid. Jussbuss-lederen mener lønnen de får ikke gjenspeiler det engasjementet de viser, og sier at de må ta studielån for å finansiere jobben de gjør for klientene som får hjelp fra Jussbuss.

– Saksbehandlerne som jobber heltid tjener 9375 kroner per måned. De som jobber deltid betales med 7800 kroner i måneden. Det er ille at studenter må låne penger og påta seg gjeld fordi det ikke bevilges nok penger til vår innsats for å hjelpe mennesker i krise, sier Juul Slyngstadli.

Han forteller at den typiske klienten har under 250.000 kroner i året i inntekt.

– Det er blant andre fengselsinnsatte og andre grupper som tjener ­dårlig. Vi tar bare saker som faller utenfor rettshjelpsordningen. Arbeids­rett, hus­leie, gjeld, svindel med bank-id er områder som omfatter problemer klientene sliter med, sier han.

Færre under koronaen

Jussbuss-lederen forteller at rettshjelpstiltaket før koronaen mottok 6000 henvendelser i året.

– I koronaperioden var vi – i 2021 – nede i 4922 klienter. I år regner vi med å nå 5000-6000 fra personer vi vil hjelpe, sier han.

Etter at Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett, hvor det fremgår at støtten til spesielle rettshjelpstiltak blir økt med 1,2 millioner fra 2022, ba Juristen om en kommentar fra Juul Slyngstadli og Jussbuss:

– Vi registrerer at det er et stramt budsjett, og ser at det kommer noen kutt som vil ramme våre klientgrupper. Vi merker oss at det er en reell nedgang i bevilgningen til spesielle rettshjelpstiltak. Om tiltakene ikke får kompensert for de økte prisene i samfunnet vil dette kunne gå utover tilbudet vi gir til våre klienter.

Jussbuss er et studentdrevet rettshjelpstiltak som siden 1971 har tilbudt rettshjelp til ressurssvake grupper. På Jussbuss yter opp til 36 jusstudenter gratis rettshjelp, hovedsakelig frivillig. Jussbuss har en sosial profil, og retter seg særlig mot ressurssvake grupper.