Tromsø Idrettslag tok bølgen mot menneskerettsbrudd

Kraftsalven kommer fra Øyvind Alapnes, daglig leder i Tromsø Idrettslag (TIL). Den uredde fotballklubben er en av to vinnere av Juristforbundets rettssikkerhetspris i år, og Alapnes er en av mange i klubben som ikke venter og ser hva andre gjør i kontroversielle saker, men snakker rett fra levra og aksjonerer målrettet når de opplever at urett begås.

Det gjorde klubben til gangs, den 26. februar i fjor. Den ble da verdens første profesjonelle fotballklubb til å gå offisielt ut mot VM i Qatar. Siden har de blitt hyllet for sitt mot, og opplevd en bølge av nasjonal og internasjonal anerkjennelse for å ta et så tydelig standpunkt for å markere at Qatars brutale håndtering av fremmedarbeidere ikke kan eller skal aksepteres.

Høsten 2021 lanserte klubben verdens første menneskerettslige fotballdrakt. Fargene fra det qatarske flagget er inkludert i en ny drakt med en innebygd QR-kode. Skanning av koden tar deg til en side Tromsø IL har laget i samarbeid med Amnesty International. På denne nettsiden belyses de omfattende menneskerettighetsbruddene i Qatar, og søkelyset rettes mot de kritikkverdige forholdene ved tildelingen av fotball-VM til Qatar. På siden finner man også rapporter fra Amnesty som viser hva som skjer på bakken i Qatar og generell informasjon om sportsvasking.

– Prisen gir et kraftig signal

Juryen bak utdelingen av Norges juristforbunds pris for rettssikkerhet og likhet for loven skrev blant annet følgende i sin begrunnelse for å gi prisen til Tromsø Idrettslag:

«Tromsø Idrettslags klare stillingtaken har utvilsomt bidratt til oppmerksomhet om sportsvasking generelt i det norske samfunnet og på situasjonen i Qatar spesielt.»

Juristen møter Øyvind Alapnes i Oslo i midten av august, under et besøk han gjorde i hovedstaden da alle daglige ledere og direktører i eliteserien møttes til en samling i norsk toppfotball.

– Hva er reaksjonen på at dere får tildelt rettssikkerhets­prisen?

– Da vi fikk telefonsamtalen som fortalte at vi har vunnet Rettssikker­hetsprisen, sammen med Lise Klavenes, fikk vi et bevis på at det vi har jobbet med det siste året har vært rett og viktig. Det er jo også et kraftig signal om at idretten, som vi har sagt hele tiden, har en forpliktelse til å bruke engasjementet man har rundt seg til å påvirke. Noe vi virkelig føler at vi har klart i dette tilfellet.

– Vi har skapt både nasjonale, og internasjonale bølger som har satt press på både myndighetene i Qatar og ikke minst FIFA i det her tilfellet. Vi er selvfølgelig veldig stolt av at vårt arbeid har blitt lagt merke til.

I juryens begrunnelse heter det videre:

«Ansvar i det store må bygges opp fra ansvar i det mindre. Tromsø Idrettslag har i mange år på ulike måter vist at de tar samfunnsansvar lokalt. De siste to årene har klubben også fått nasjonal og internasjonal oppmerksomhet for å rette oppmerksomhet mot sportsvasking og brudd på menneskerettighetene i Qatar.»

Stilte spørsmål

– Det er vel ikke noe man bare gjør uten videre, hvorfor valgte dere å gå ut mot Qatar slik dere gjorde?

– Debatten startet i prinsippet ikke med oss, men vi la merke til at veldig mange sportsledere i nyhetshusene verden rundt begynte å stille spørsmål om hvorfor fotballen ikke tar et oppgjør med en urett som begås i Qatar. Vi så at også supportere kloden rundt gjorde det samme og begynte å bli mer og mer kritiske. Da følte vi, og jeg vil nesten si dessverre, at vi, som en liten klubb måtte gå ut på den måten vi gjorde, som den første profesjonelle fotballklubben i verden.

– Vi hadde jo egentlig håpet at det skulle være noen mye større aktører som oss som hadde banet vei, men likevel viste det seg at vi skulle bli ganske store der og da, sier Alapnes.

Han forteller om øyeblikket de gikk ut, og en nærmest ufattelig tid, etter at de gikk ut mot fotball-VM i Qatar.

– Det var 26. februar i 2021. Vi gikk ut med pressemelding om at vi ønsket en boikott av VM i Qatar – og fra den dagen, eller det øyeblikket, fra pressemeldingen gikk ut så tok mediekjøret av på en måte som vi selvfølgelig aldri før har erfart. Først med en nasjonal bølge med oppmerksomhet som varte i noen uker – og så kom den internasjonale oppmerksomheten veldig.

– Det var merkelig at det var oss – en liten fotballklubb – langt, langt mot nord som kunne oppnå noe slikt. Men samtidig viser det at man kan aldri unnskylde seg med at man er for liten til å tørre å si fra, og jeg tror vi på en måte beviste at det er mulig å si ifra. Man kan ikke skjule seg bak det at man er liten.

Juryen bak rettssikkerhetsprisen skriver videre i sin begrunnelse for å gi TIL prisen:

«Klubben oppfordret også Norges Fotballforbund til boikott av arrangementet på grunn av landets omfattende brudd på menneskerettigheter. Tromsø IL har også samarbeidet med Amnesty International og en tidligere migrantarbeider i Qatar om en kampanje mot sportsvasking og menneskerettighetsbrudd i Qatar. De har fulgt opp med seminar om sportsvasking og informasjons- og holdningskampanjer.»

– Hvordan kom samarbeidet med Amnesty i gang?

– Amnesty har vært en bunnsolid kilde i forhold til det som skjer på bakken i Qatar, og rapportene de har kommet med er troverdige. Faktagrunnlaget er uhyre viktig. Mange journalister rapporterte om menneskerettighetsbrudd, noe som ble lest og hørt av mennesker verden rundt, men tallene og dataene som journalistene kom med om de brutale menneskerettsbruddene ble alltid revet i stykker av motstandere på den andre siden. Amnesty sine data var imidlertid veldig vanskelig å rive i stykker. Debatten fikk derfor mye større tyngde fordi vi brukte Amnesty sine tall og data.

– Da vi skulle lansere en tredje fotballdrakt så ville vi gjøre det sammen med Amnesty. Vi så også at når Tromsø Idrettslag, Amnesty og vi designet verdens første QR-kode-drakt, som ikke minst var viktig, så fant vi ut at de tre elementene sammen ga en utrolig slagkraft der ute.

– Litt høye på oss selv

– Hvordan merket dere det?

– Jeg må ærlig innrømme at vi var litt høye på oss selv etter den første bølgen som kom etter pressemeldingen. Vi var fulle av selvtillit, slik at da vi ferdigdesignet drakten med QR-koden, så visste vi at dette var noe fotballverdenen aldri hadde sett før, sier Alapnes.
Han forteller at det var god stemning hos Amnesty.

– Amnesty syntes dette var kult og gøy, men vi i TIL trodde definitivt at dette her kom til å spinne av på nytt igjen, og inviterte til pressekonferanse på vårt fotballstadion Alfheim.

Da alle nyhetsmediene kom, og TV2 var der live med nyhetskanalen da vi skulle lansere drakten, forsto vi at vi hadde rett i at vi kunne være litt høye på oss selv i forhold til at folk ville lytte til oss da vi skulle lansere dette her, og ja, det ble en ny bølge, sier Alapnes.
Han forteller at de da samtidig også følte at norsk fotball var mye mer på bølgelengde med Tromsø Idrettslag også.

– På dette tidspunktet var det avklart og definitivt at det norske herrelandslaget ikke hadde kvalifisert seg og at de ikke skulle til VM i Qatar. Vi følte at det da var lettere å stå bak våre budskap, og det ble samtidig vedtatt på fotballtinget en god del ting som fotballen må gjøre, og det føler vi at Lise Klavenes virkelig har gjort og at hun har tatt tak i dette og eksemplifisert det gjennom den talen hun holdt på FIFA-kongressen. Vi er veldig stolte av hva Lise gjorde, og den uredde måten hun gjorde det på.

– Men i utgangspunktet var det dere som satte i gang noe, og fikk se at et førte langt frem?

– Jeg tror, helt ærlig, at ingenting av dette hadde skjedd om ikke vi hadde gjort det vi gjorde 26. februar. Nå er vi en liten aktør i det her, og det var heldigvis litt større aktører som tok over etter hvert, men vi er rimelig sikre på at det vi gjorde 26. februar var startskuddet på alt det vi har sett i ettertid fra ulike landslag som har markert med t-skjorter til debatter worldwide – til det som kom på tinget og som etter hvert førte til enda mer konkret action.

– Fargene fra det Qatarske flagget er også integrert i drakten dere laget?

– Ja, det er svært lite tilfeldigheter i den drakten der. Noen elementer i drakta må man lete etter for å finne, og noe er åpenbart. Og så klart også med QR-koden som tar folk til den nettsiden som vi og Amnesty laget som forteller om situasjonen på bakken i Qatar.

– Hva slags spredning har fotballdrakta fått?

– Man må se det i riktig perspektiv, og det er jo fra Tromsø Idrettslags sitt ståsted, så har vi aldri i historien solgt så mange drakter av noen vi har lansert før. Og det er jo veldig morsomt at folk over hele kloden har bestilt og kjøpt denne drakten, inkludert flere som er bosatt i Qatar.

– Det viktigste med drakten var nok symbolikken, fordi den er blitt nærmest vist i de fleste aviser verden rundt nå. Så godt som alle draktene vi fikk laget er utsolgt, og vi kommer ikke til å lage flere av den. Men vi ser jo at vi, hvis det er en annen viktig sak å sette fokus på senere kanskje kommer til å lage en ny tredjedrakt, da vi ser at de har en potensiell slagkraft, hvis vi bruker de til å vise vårt standpunkt i aktuelle saker, sier TIL-lederen.

Ikke bare stå i skyggen

I juryens begrunnelse står det at Tromsø Idrettslags klare stillingtaken utvilsomt har bidratt til oppmerksomhet om sportsvasking generelt i det norske samfunnet og på situasjonen i Qatar spesielt.

– Ja vi tok klart stilling. Og som ofte når man gjør det innenfor idretten, og i dette tilfellet fotballen, så er det svært mange som kommer med at man ikke skal blande idrett og politikk. Vi mener det er en idiotisk ansvarsfraskrivelse. Fordi politikk har vært involvert i idretten fra dag en. Politikk er grunnen til at Qatar ville ha VM og politikk er grunnen til at de fikk VM, og de bruker VM ett hundre prosent for å oppnå en politikk.

– Vi må slutte å si det der, fordi det sies bare i et håp om at vi skal slippe å ta ansvar, og konklusjonen hos oss i TIL er at vi ikke bare kan legge oss i skyggen og si at idrett og politikk ikke skal blandes, når det faktisk er hva som skjer. Når Qatar bruker politikk for å få VM og ønsker å oppnå en politikk gjennom å ha VM, så må det finnes motstandere, og det kan ikke være noen andre enn fotballen selv.

Rettssikkerhetspris-juryen beskriver også Tromsø Idrettslags engasjement overfor samer, og skriver at klubben i mange år har arbeidet aktivt for synliggjøring av det samiske. Klubben var tidlig ute med skilting på samisk og flagging med det samiske flagget på Alfheim stadion. Klubben er også en sentral, og svært viktig aktør i en holdningskampanje mot samehets, og skal blant annet bruke det samiske språket på kapteinsbind, heter det i begrunnelsen som slår fast at hverdagsrasisme og diskriminering av samer er et stort samfunnsproblem.

– Hvor viktig er det at dere engasjerer dere i disse sakene?

– Vi mener det er svært viktig. Og ikke minst fordi vi ser at de gangene Tromsø IL har deltatt i debattene, og tatt stilling i debattene, så blir vi lyttet til på en annen måte enn når politikerne snakker. Vi ser at vi skaper ikke skyttergraver, og føler at vi skaper en mer riktig form for debatt, når vi deltar.

– Vi opplever også at vi er med på å snu mennesker til å faktisk forstå at det samiske folk har lov til å være lykkelige de også i vårt samfunn. Og det er ett eller annet problematisk med folk som blir plaget av at andre har det bedre. Fordi det plager ikke noen i Tromsø om det blir skiltet på samisk også. Det plager ingen om det samiske folket får det bedre, og det er det vi prøver å få fram. Vi engasjerer oss slik at de får sin rette plass i samfunnet og på den måten får det bedre, samtidig forsøker vi å statuere at det er ingen som får det noe dårligere av den grunn, sier Alapnes.

Inspirasjon

Han sier det til enhver tid også vil være politikk innenfor det samiske også.

– Som samene sier selv, så er det jo ikke sånn at det er full enighet hele tiden mellom det samiske folk heller, det er jo derfor de har et eget demokrati og et sameting og der får de også diskutere. Så har man jo lov til å være uenige i politiske saker, men det er noe annet å faktisk hetse og ikke anerkjenne det samiske folk. Det er den store forskjellen.

– Er det noe dere ser i TIL, at det pågår hets mot samer?

– Det skjer i samfunnet i Tromsø ja, og vi får jo vite det, men det skjer i Nord så vel som i Oslo. Så vi alle har et ansvar for å belyse og å bekjempe slik hets. Og vi ser at det hjelper, selv om vi også erfarer at vi på langt nær er i mål med det er arbeidet. Vi er klare på at vi vil ytterligere forsterke det i samarbeid med sametinget og andre aktører, sier Alapnes.

En ny rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter fra 2022, viser hvilket urovekkende omfang slik hets har, selv i dagens Norge. I begrunnelsen for at Tromsø IL får rettssikkerhetsprisen står det følgende:

«At en idrettsklubb med makt, tyngde og positiv kapital fronter en kampanje mot samehets og hverdagsrasisme mot samer, er derfor av stor betydning. Det bidrar til å skape en positivitet rundt det samiske språket, kulturen og identiteten. Tromsø Idrettslag er på denne bakgrunn den ene vinneren av rettssikkerhetsprisen for 2022.»

– Gir dette dere inspirasjon?

– Vi håper at vi kan være med å inspirere andre til å gjøre det samme. Fordi det viser idrettens posisjon og mulighet. Som igjen gjør at vi må ta et ansvar. Vi har en plikt – alle organisasjoner som har et høyt engasjement rundt seg har en plikt til å delta i slike typer saker. Når klubben snakker blir vi lyttet til, sier Alapnes som forteller at TIL tar slik hets på det dypeste alvor.

– Vi følger konstant nyhetsbildet, pluss at vi har spillere, ansatte og utrolig mange supportere av klubben som er samisk, så temperaturmåleren der ute har vi konstant og vi føler hele tiden på det som skjer. Det er ingen tvil om at det diskuteres i klubben og at vi til enhver tid diskuterer tiltak som kan gjøres. Det vi håper på er selvfølgelig å kunne skape varige tiltak, men vi ser også at «flash-tiltak» også kan ha en stor effekt, a la QR-drakten. At man gjør stunts som får mye oppmerksomhet.

Fest i Tromsø

På tidspunktet for dette intervjuet, i midten av august måned, var det bare Alapnes og et par andre i Tromsø IL som var kjent med at klubben var en av to vinnere av rettssikkerhetsprisen.

– Slik må det være fordi vi er en klubb som står konstant i nyhetsbildet og har journalister som ligger på oss til enhver tid, slik at nyheten om at vi har fått rettssikkerhetsprisen måtte jeg vente med å spre til utdelingen av prisen finner sted, sier Alapnes.

På spørsmål om hvordan han tror det vil bli når han kan slippe nyheten løs blant klubbens over 1000 medlemmer, svarer han:

– Jeg deler nyheten med resten av klubben rett i forkant av at det blir offentlig kjent. Og det blir en stor glede å kunne fortelle dem da det er veldig mange i klubben som har stått bak dette arbeidet. Veldig mange som har engasjert seg, og støttet det. Det er klart at hovedvisjonen til Tromsø Idrettslag er å løfte pokaler på fotballbanen. Men jeg tror at den her prisen kommer til å henge nesten like høyt, og kanskje enda høyere for enkelte i klubben. Jeg tror det er utrolig mange i TIL og venner av hele vårt fotballmiljø som kommer til å være veldig stolte av klubben når vi skal motta den her prisen i Oslo i høst.

– Blir det en fest i Tromsø da, når det er offentlig kjent at klubben har vunnet rettssikkerhetsprisen, og du og Tom Høgli kommer hjem igjen etter å ha mottatt selve prisen i Oslo?

– Nå tyder jo alt på at vi i TIL ikke skal feire noe seriegull eller seriemedalje i år, selv om det begynner å gå bedre på det sportslige planet også. Så ja – jeg tror nok det er mange som vil mene at dette vil gi en god anledning til å lage fest. Og det å holde en fest – det får vi til i Tromsø, sier Alapnes som har et liv innen fotballen bak seg, blant annet som tidligere hoveddommer i eliteserien, og som styreleder i det som i dag heter NFF Troms, Troms fotballkrets, før han startet som fotballeder i Tromsø Idrettslag 1. februar 2021.