Tiltak bedrer rettssikkerheten for arresterte mindreårige i Oslo

I en rapport fra i fjor ba Sivilombudet om konkrete tiltak for arresterte barn i Oslo. Nå har Oslopolitiet kvittert ut.

Sivilombud Hanne Harlem (Foto: Sivilombudet)
Sivilombud Hanne Harlem (Foto: Sivilombudet)

I mai 2021 undersøkte Sivilombudet forholdene for arresterte barn i Oslo, og fant grunn til å reagere. En rapport ble publisert og i ettertid har også Riksadvokaten sendt ut nasjonale retningslinjer som gjelder innen politi og påtalemyndighet når barn arresteres.

Ombudets rapport var et resultat av et besøk til Oslo politidistrikt og en begrenset undersøkelse av alle landets politidistrikter. Bakgrunnen for undersøkelsen var en rapportert økning i bruk av arrest for mindreårige i Norge siden 2018.

På sin hjemmeside skriver Sivilombudet:

«Oslo politidistrikt har orientert Sivilombudet om hvordan de har fulgt opp anbefalingene i rapporten. Samlet sett har politidistriktet iverksatt flere viktige tiltak for å følge opp Sivilombudets funn og anbefalinger. Sivilombudet avslutter dermed oppfølgingen av besøket.»

Flere endringer

Oslo politidistrikt oppgir blant annet at de har utarbeidet nye rutinebeskrivelser for arbeidet med mindreårige, og at det har vært intern opplæring i føring av arrestjournal. Sivilombudet innhentet derfor kopier av arrestjournaler for alle mindreårige innsatt i arrest i første kvartal 2022 for å undersøke om det hadde ført til konkrete endringer.

- Sammenlignet med situasjonen på besøkstidspunktet gir journalene i langt større grad konkrete beskrivelser av de faktiske forholdene, inkludert begrunnelser for viktige beslutninger under arrestforløpet. Dette er viktig for ungdommenes rettssikkerhet, skriver Sivilombudet som likevel påpeker at det fremdeles ser ut til å være svært begrenset bruk av alternativer til glattcelle, skriver ombudet på sin nettside.

- Sivilombudet viser til politidistriktets brev og forutsetter at bruk av venterom eller andre passende rom i arrestens lokaler vurderes konkret som alternativ til plassering på glattcelle, i tråd med oppgitt praksis, og at disse vurderingene dokumenteres i arrestjournal, skriver Sivilombudet.

Blant anbefalingene sivilombud Hanne Harlem ga i rapporten, er at det ved pågripelser av mindreårige bør sikres at en påtalejurist alltid involveres som beslutningstaker før barnet transporteres til sentralarresten

Skal kontakte påtale

Oslopolitiets svarer at påtalemyndigheten har primærkompetansen til å beslutte pågripelse, jf. straffeprosessloven § 175, og skriver:

- Når det er "fare ved opphold", kan en polititjenesteperson foreta pågripelse, jf. straffeprosessloven § 176. Spørsmålet om å opprettholde pågripelsen skal "snarest mulig" forelegges for påtalemyndigheten, jf. straffeprosessloven § 179. I saker hvor en polititjenesteperson har pågrepet mindreårige skal patruljen umiddelbart kontakte påtalemyndigheten for vurdering av om pågripelsen skal opprettholdes.

Den mindreårige skal ikke kjøres til arrest og plasseres på celle før spørsmålet om pågripelse er forelagt påtalemyndigheten. Denne føringen er kommunisert ut til det operative mannskap og følges opp av påtalemyndigheten.

Øvrige anbefalinger og svar, bakgrunnen for Sivilombudets undersøkelse, og riksadvokatens retningslinjer ligger samlet her.