Stolte vinnere fikk overrakt rettssikkerhetsprisen
Med ledelsen i Tromsø idrettslag til stede, og fotballpresident Lise Klaveness på videoskjerm fikk vinnerne av rettssikkerhetsprisen utdelt prisen av juryen i Gamle Logen i Oslo onsdag.
- Tusen takk for denne prisen. Det betyr enormt. På sist nyttårsaften – hvem av oss hadde trodd at vi skulle stå her og motta rettssikkerhetsprisen, spurte daglig leder i Tromsø idrettslag, Øyvind Alapnes henvendt til TILs samfunnskontakt, og tidligere landslagsspiller Tom Høgli.
Takket for seg
Rettssikkerhetskonferansen ble innledet av Juristforbundets president, Håvard Holm, som gratulerte vinnerne og understreket viktigheten av å engasjere seg for rettssikkerhet og menneskerettigheter i en tid hvor den utfordres på mange fronter.
Holm orienterte også om at det var siste gang han deltar som president, da han har valgt å ikke stille til gjenvalg.
Justismord tema
Rettssikkerhetskonferansen var også krydret med samfunnsaktuelle temaer som ble debattert, blant annet skulle forfatter Bjørn Olav Jahr, advokat og medlem av Gjenopptakelseskommisjonen Bendik Falch-Koslung og lærer og forsker ved Politihøgskolen Asbjørn Rachlew forsøke å svare på spørsmålet: «Hvordan kan vi unngå at rettskjeden tar feil og at personer blir feildømt?», med bakgrunn i blant annet Birgitte-saken og Baneheia-saken.
Rachlew deltok via videolink fra Fiji, der han er for å undervise stedlig politi i, blant annet, avhørsteknikk.
Rachlew sa blant annet at han mener norsk påtalemyndighet bør bli bedre i å gjøre en selvstendig vurdering av beviser i straffesaker, og at han innen påtale mener det bør utvikles en metodikk når det gjelder bevisvurdering.
70 omvendte voldsalarmer
Av andre temaer som ble tatt opp var hvor grensen for ytringsfriheten går – for hatutrykk og diskriminering?
Spørsmålet om bruken av omvendt voldsalarm ble også tatt opp. Forsker ved NOVA OsloMet, Jane Dullum kunne fortelle at antall tilfeller hvor voldutøver er påsatt voldsalarm som varsler politiet hvis han eller hun kommer inn i fornærmedes bo-område, er lavt.
- Tall fra rett før sommeren viser at det i alt – siden ordningen trådte i kraft i 2014, er avsagt 70 rettskraftige dommer for bruk av omvendt voldsalarm. Altså om lag 10 i året, sa Dullum.
På spørsmål om hvorfor så, svarte hun:
- Det kan virke som at det sitter langt inne å gjennomføre formålet som er å flytte byrden til voldsutøver, da dette ikke har vært en tanke som har vært fremtredende fordi det vanlige har vært å utruste fornærmede med voldsalarm, eller hemmelig adresse, sa Dullum.