Carsten Smiths juridiske maratonliv

– Forlaget anbefalte å utgi min tyvende bok digitalt. Jeg var egentlig ganske imot elektronisk utgivelse, røper tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith (90).

Nå deler han av sitt lange juridiske liv og virke over minst ni kapitler i sin siste bok og juridiske biografi «Dømmekraft og drømmekraft». Tittelen på boka er hentet fra Olaf Bulls dikt «De hundre år». Boken gis ut over tid, kapittel for kapittel, på Universitetsforlagets publiseringsportal for nye juridiske fagbøker, Juridika.no.

Det ble altså digital utgivelse, og lite tyder på at Smith angrer på valget, heller tvert om, selv om han senere i dette intervjuet utdyper hvorfor han hadde store kvaler med å gå fra papir til digital.

 Juristen inviteres inn i Carsten Smiths hjem og mottas med et godt håndtrykk og et varmt, vennlig blikk.  Foran oss står en levende legende innen norsk rettsliv. Vi er hos ham for å snakke om hans nye bokutgivelse, og det faktum at han nylig rundet de 90. Det første vi legger merke til etter å ha entret stuen, er et stort maleri av hans avdøde kone, Lucy Smith, malt av kunstmaler Håkon Gullvåg.

Den fremtredende plasseringen av maleriet uttrykker mer enn ord hva hun må ha betydd, og fortsatt betyr, for sine nærmeste. Et annet sted i stuen henger nok et portrett, også det malt av Håkon Gullvåg. Maleriet er av Carsten Smith i rettsjustitiarius-kappen. Det har han gitt en mer tilbaketrukket plassering. Noe Smith forklarer på følgende måte:

– Lucy vil jeg ha fremst, og mest synlig.

«Juss con amore»

I Juridika Innsikt, hvor Smiths bok publiseres, skriver Juridikas nyhetsredaktør Henrik Pryser Libell følgende i en beskrivelse av Smith og hans lange tjeneste for norsk rettsliv, under tittelen: «Outsideren som reformerte Høyesterett»:

«I tillegg til inside-informasjon om reform og revolusjon, deler biografien minner fra et av de lengste aktive liv i norsk juss og det lengste juridiske forfatterskap med 70 års spenn fra første til siste jussbok». Videre heter det:

«Smith snakker om sitt «Juss con amore», kjærlighet til faget, og «The magic of the campus» og ikke minst sine minner – som student av jussprofessorenes gullalder på 1950-tallet. Det var noen få professorer med sterke personligheter. De var alle menn og delte fagene mellom seg slik at den enkelte professor nærmest eide sitt eller sine fag. Så ble de juridiske instituttene etablert og rettstenkning mindre personstyrt.».

Juridika Innsikt skriver også:

«Etter hvert kom kvinnene til og Carsten Smiths kone, hans største amore, var pioner: Lucy Smith ble den første kvinnelige doktor juris, den første kvinnelige jussprofessor og dessuten første kvinnelige ­rektor ved Universitetet i Oslo. «Livet med Lucy var, i tillegg til barn og barnebarn, et livslangt ­kollokvium». Begge ble de kommandører av St. Olavs Orden (Carsten fikk siden også storkors) og Lucy og Carsten er nok det eneste ektepar i Norge foruten Kongen og Dronningen der begge er portrettert av kunstmaler Håkon Gullvåg. Det sier jo mye om parets store påvirkning på norsk samfunnsliv i sin tid», skriver Juridika.

Hadde papirmanus

For en mann som har gitt ut et bredt spekter av juridisk litteratur på papir, over en periode på 70 år, kom forslaget om å ikke bruke papir overrumplende på. Smith vedgår overfor Juristen at han først var temmelig skeptisk da Universitets­forlaget anbefalte å utgi hans siste bok og juridiske biografi «Dømme­kraft og drømmekraft» digitalt, og ikke i fysisk bokform mellom permer.

– Jeg hadde skrevet manuskriptet ferdig på papir som vanlig, og tenkte å sende det til Universitets­forlaget, slik jeg har gjort helt siden den første boka «Erstatning og trygd», sier Smith.

Den skrev han som 19-åring på begynnelsen av 50-tallet sammen med med-jusstudentene Birger Stuevold Lassen og Ingolf Vislie.

– Det ble en av de første bøkene forlaget utga, sier Smith, og tegner dermed hode og hale på sitt forfatterskap ved at han startet papirutgivelse sammen med Universitetsfor­laget og runder nå av, inntil videre, med en digital-bok på samme forlag. Men tvilen hang i.

– Før jeg bestemte meg ba jeg om et møte med forlaget. Der fikk jeg vite at jeg kunne velge papirutgivelse denne gangen også, men fikk en sterk anbefaling om å publisere digitalt. Under møtet ble jeg regelrett smittet av Universitetsforlagets entusiasme for elektronisk publisering, så da ble det å «gå» digitalt, sier en smilende Smith, som hadde medbragt solid juridisk støtte til møtet, representert ved en av hans tre døtre, som alle er jurister. Smith forteller at han også har adgang til å velge papirutgivelse, i tillegg til digital publisering, dersom han ønsker det.

Reformerte Høyesterett

Carsten Smith er den eneste justitiarius i Høyesteretts over 200 år lange historie som gikk rett fra akademia og inn som leder for landets øverste domstol. Han er også en av kun to som noensinne har kommet utenfra høyesterettsdommernes rekker.

Han har for all tid skrevet seg inn i rettshistorien, ikke minst for å være den som reformerte Høyeste­rett på 1990-tallet fra å være en ankedomstol som behandlet et stort antall saker, og hvor saksmengden var i ferd med å hope seg kraftig opp, til å bli en moderne prejudikatdomstol hvor færre, men mer prinsipielle saker ble tatt inn for å oppnå målet om å bli en domstol som skal skape rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. I løpet av hans 12 år som høyesterettsjustitiarius ble saksmengden i domstolen halvert, for å slippe til prejudikatene.

Selv om det i dag er få, om noen, kritiske røster til den utviklingen han igangsatte, så møtte ikke Smiths ønske om å gjøre Høyesterett til en prejudikatdomstol, bare applaus i den første perioden. Skeptiske røster ble hevet, både i, og utenfor domstolene.

– Var det enklere for deg å iverksette slike endringer fordi du kom utenfra, rett fra akademia og inn som justitiarius?

– Jeg tror det. De som var motstandere av den utviklingen jeg ønsket å gjennomføre hadde alltid jobbet innenfor systemet og identifiserte seg med de gode sidene av systemet. Det aksepterer jeg. Samtidig var det lov å tenke slik jeg gjorde fordi jeg ikke hadde levd i systemet, sier Smith til Juristen.

Det var også i Smiths tid i Høyesterett at internasjonale menneskerettigheter fikk forrang for norsk lov, noe som også blir stående som et solid historisk avtrykk etter ham.

Motvillig inn i sameretten

Smith var høyesterettsjustitiarius fra 1991-2002 men var også utvalgsleder i en rekke viktige utvalg både før og etter, ikke minst utvalg som jobbet med samiske rettigheter. Han regnes for å ha spilt en uvurderlig rolle for sameretten, og i prosessen som førte til opprettelsen av Sametinget.

Slik ble det selv om han opprinnelig ikke ønsker å jobbe med samerett da tidligere justisminister Andreas Cappelen i Oddvar Nordlis regjering trakk ham til side under en middag og stilte ham de avgjørende spørsmålene.

– Det var 7. juni 1980, under feiringen av 75-års dagen for Norges selvstendighet. Cappelen ville snakke med meg om «det vanskelige problemet med samenes rettigheter», som han sa. Det skulle settes ned et bredt sammensatt utvalg for å få en ordentlig utredning av spørsmålet om samenes rettigheter, forteller Smith. Han fortsetter:

– Da jeg sa at jeg ikke ønsket å påta meg oppdraget fordi jeg ikke hadde kunnskap om samerettspørsmål, kvitterte Cappelen med å si at nettopp det var en fordel fordi ingen da heller kunne hevde at jeg hadde tatt parti i saken på noen måte. Det var gode argumenter, men jeg ville fortsatt ikke. Helt til han intenst sa at det var regjeringen som spurte om jeg kunne gjøre det, og at det var for fedrelandets skyld. Da var jeg solgt, og måtte selvfølgelig ta på meg oppgaven, sier Smith.

Samerettsutvalget, hvor Smith ble formann, ble nedsatt i en tid hvor det nærmest kokte i norsk politikk som følge av konflikten rundt Alta-vassdraget. Mengder av politi ble brukt for å fjerne fastlenkede, hardhudede og prinsippfaste demonstranter som ville hindre utbygging av vassdraget.

40 år etter at han sa ja til å lede samerettsutvalget er Smith blitt hyllet en rekke ganger for alt han har fått til for samenes rettigheter, og skriver selv i sin nye bok:

«Når bunnlinjen skal skrives, tror jeg det viktigste jeg har utrettet gjelder samenes rett», og at det var «en personlig lykke at dette arbeidet ble del av mitt liv».

Fikk døra i ansiktet

Historien har vist at Carsten Smith, og de mange utvalgene han ledet, stort sett fikk det som de, og han, ville på den juridiske arenaen etter å ha gjort grundige utredninger. Utvalgenes forslag ble ofte realisert i form av regelendringer, nye lover og lovendringer. Men i én sak har han en høne å plukke med politikerne, og selv i en alder av 90 kaster den uredde juristen hansken. I et forsøk på å sikre samene en etterlengtet rett til bruk av havet.

Smith opplevde å få døra smelt i fjeset av politikerne etter at han, og Kystfiskeutvalget som han ledet fra 2006, fremmet konkrete lovforslag i NOU 2008:5. Utvalgets hovedmandat var å på prinsipielt grunnlag utrede «samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark». Dette var presisert til nærmere å gjelde retten til «saltvannsfiske i kystnære farvann og fjorder langs Finnmarks kyst».

Utvalget fikk også i oppdrag å utarbeide en oversikt over relevante folkerettslige kilder og norsk rett. Utvalget ble i tillegg bedt om å drøfte konsekvenser og presedens av aktuelle foreslåtte tiltak. Og utvalget skulle foreta en vurdering av forholdet til «etablert forvaltning og sett i forhold til nasjonale fiskeripolitiske strategier».

Utvalget konkluderte med at folk som er bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark, på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter, har en rett til fiske i havet utenfor Finnmark, og at retten omfattet alle folkegrupper i Finnmark.

Utvalget foreslo en egen bestemmelse om retten til fiske i loven.

«Retten skal omfatte både en rett til å fiske til eget forbruk, en rett til å kunne begynne som fisker i næring, og en rett som yrkesfisker til en fangstmengde som gir økonomisk grunnlag for en husholdning, enten som levevei alene eller sammen med annen næring», heter det i NOUen.

Utvalget skrev at retten skulle kunne gjøres gjeldende overfor fiskerimyndighetene.

«Dersom myndighetene må sette begrensninger i fisket av ressurshensyn, skal retten til fiske i tilstrekkelig grad bli gjennomført ved kvoter eller tillatelser. Ved fastsettelsen av slike kvoter og tillatelser skal det legges vekt på at det materielle grunnlag for sjøsamisk kultur og annen kystkultur i Finnmark blir sikret», skrev utvalget blant annet.

Forslagene ville sikret samene lovfestet rett til fangst og bruk av havet i Finnmark dersom de ble vedtatt. Lovforslaget ble imidlertid tilsidesatt etter motstand i Fiskeridepartementet, og fordi det var enighet på Stortinget om at det ikke var behov for å legge historiske rettigheter til grunn for utvalgets lovforslag.

Oppfordrer til rettslig prøving

Nå oppfordrer den tidligere høyesterettsjustitiariusen berørte parter, eksempelvis Sametinget, til å bringe saken inn for domstolene for å sikre slike rettigheter for sjøsamene.

Han mener dette nå bør gjøres etter Fosen-dommen i 2021, hvor Høyesterett fant at vedtaket om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen var ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27.

– Dette er samme tolkning av SP27 som vi i Kystfiskeutvalget la til grunn da vi slo fast at den gir rettigheter, men som blant annet regjeringsadvokaten, Fiskeridepartementet og storting ikke hørte oss på. Den samme retten til kulturutøvelse etter SP27 krenkes ved at sjøsamene ikke sikres rettigheter til fiske og bruk av havet i Finnmark, sier Smith til Juristen.

Han forteller at sjøsamene fortsatt ser en kontinuerlig nedgang i virksomheter knyttet til fiskerier, og at dette er en sannsynlig konsekvens av at samene den gang ble avskåret fra en lovfestet rett til fiske.

I NOUen som regjering og storting vraket for 14 år siden advarte han, og utvalget, om at det allerede da kunne være for sent:

«Gjennom utvalgets høringsmøter har det gjentatte ganger vært påpekt at utvalgets arbeid kommer på et for sent tidspunkt og at nedbyggingsprosessen allerede er kommet så langt at den vanskelig kan reverseres. Andre, herunder Sametinget, har uttrykt at situasjonen for mange sjøsamiske samfunn nå er «fem på tolv», dvs. hvis det ikke gjøres noe nå, vil mye av den sjøsamiske kulturen gå tapt», skrev utvalget i 2008.

Feiret 50 – og 90 år!

Nå nyter Carsten Smith langt roligere dager. Noen og enhver som har rundet 90 kan se nytten av å vurdere sitt boforhold. Det har også den tidligere høyesterettsjustitiariusen gjort, og valgt å bli i huset hvor han og hans kone Lucy flyttet inn med de to eldste døtrene for 50 år siden. Den tredje datteren i rekken ble født etter at de hadde flyttet inn. Smith forteller at det i sommer har vært feiret to jubileer i huset.

– Huset er barndomshjemmet til alle våre døtre, så det var naturlig med en familiefeiring av 50 år etter innflytting, sier Smith.

Bak ham avslører to ballong-tall som svever i luften at hans siste bursdag 13. juli også ble behørig feiret. Ballong-tallene 9 og 0 har fortsatt noe helium i seg da vi besøker ham, og klarer fortsatt så vidt å holde seg i lufta.

– Her sitter det mye historie i veggene, ja, et helt familieliv, så jeg har bestemt meg for å bli boende så lenge jeg kan, og fått aksept i familien på det, sier Smith og setter seg i stolen i stuen i huset i Holmenkollen, med maleriet av sin kone på den ene siden av rommet.

På andre siden kan man ut av vinduet langt der borte skue innover Bunnefjorden. På bordet står presskannekaffe som Smith egenhendig har laget, og kaker som tidlig om morgenen ble bragt til ham, ferske fra bakeriet, av hans yngste datter, slik at faren kunne by på kaffe og bakst.

– Jeg er heldig også på den måten. De er snille mot sin gamle far, sier han om døtrene, som alle er jurister i sentrale posisjoner i Oslo tingrett, i Oljefondet og i Advokat­foreningen. Dermed er det duket for utveksling av erfaring og meningsutfoldelse på høyt nivå når de er sammen.

– Du kan si det slik – vi går aldri tom for samtaleemner, sier Smith.

Nyter det gode liv

På spørsmål fra Juristen om han er helt sikker på at bok 20 er hans siste juridiske verk, smiler han og sier ettertenksomt.

– Jeg befinner meg nå i en fase av livet hvor jeg er mer tilbakeskuende enn fremadskuende. Nå gleder jeg meg over alderdommen, og nyter det gode livet jeg føler at jeg har, sier Smith.

I det vi er på vei ut av hans hjem etter intervjuet, legger han til, nærmest ut av munnviken at det kan være at de ni kapitlene, som det var avklart at boka ville bestå av, kan bli utvidet.

– Jeg utelukker ikke at det kan bli et tiende kapittel, sier maraton-juristen.

Her kan du lese den digitale utgivelsen "Dømmekraft og drømmekraft"