Aktørmøte om store straffesaker fylte konferansesal

En fornøyd sorenskriver Yngve Svendsen kunne notere at profesjonelle aktører fra alle sider møtte frem i rikt monn da tingretten inviterte til aktørmøte i konferansesal i Oslo sentrum.

Målet er å etablere en felles kultur for en forsvarlig, smidig og effektiv gjennomføring av store straffesaker. Møtet var for aktører i Oslo tingrett.

Få, men ressurskrevende saker

- Oslo tingrett behandler en stor del av de lange og tunge straffesakene i Norge. Selv om de ikke utgjør mer i underkant av én prosent av meddomsrettssakene våre, så går om lag 25 prosent av ressursene vi bruker på meddomsrettssaker til behandling av disse sakene, sa Svendsen.

Han pekte på betydningen av effektivisering.

- Vi har derfor et særlig ansvar for å sette søkelyset på hvordan de håndteres i retten og på saksforberedelsen. Den riktige måten å gjøre det på er gjennom god og konstruktiv dialog med de andre aktørene i retten. Sånn som i dette aktørmøtet. Jeg er derfor glad for at vi har en så stor forsamling bestående av fremstående jurister med ulike ståsted innenfor straffesaksbehandlingen, sa Svendsen.

Etterlyser respekt

Advokat Berit Reiss-Andersen er erfaren forsvarer som har slitt mang en forsvarerbenk i omfattende og langvarige straffesaker. Hun la ikke fingrene mellom da hun under aktørmøtet beskrev situasjoner hun opplever å møte i rettsalene, og begynte sitt innlegg med et spørsmål:

- Blir man, som forsvarer, virkelig behandlet og forstått som en av rettssakens viktigste aktører? Hun ga selv svaret.

- Jeg er ikke gjest i rettssalen. Rettssalen er min arbeidsplass. Selv om forsvareren har det privilegium å ha siste ord, blir forsvareren så godt som alltid saneringsposten på tidsbruken når vi nærmer oss slutten av en hovedforhandling, og jeg opplever ikke den nødvendige respekt for den oppgaven jeg skal gjøre, sa Reiss-Andersen som mener det også skinner igjennom en uheldig holdning fra aktoratets side.

- Jeg synes ofte jeg blir møtt med en holdning, som; ja, det er jo det forsvarer sier, og at; tiltalte kan jo påstå både det ene og det andre. Man blir rett og slett ikke møtt med tilstrekkelig forståelse og imøtekommenhet for de argumentene man fremfører, fortalte Reiss-Andersen, som fortsatte:

- Det er et motebegrep som heter Unconscious bias, (ubevisst skjevhet, red.anm.) og det er her at det ikke kanskje er forsvareren man misliker så sterkt – selv om det sikkert kan være tilfeller også, men det er den tiltalte. Og det er kanskje et grunnleggende problem i rettssalen – det er en utilslørt forakt for tiltalte – en forakt som også føres over på forsvareren og det han eller hun fremfører – at «det er jo bare tiltaltes standpunkt». Selv om jeg alltid jobber for å fremheve klientens interesse anser jeg min oppgave for å være litt tjener som skal gi mitt bidrag til at retten avsier en riktig dom,  sa Reiss-Andersen.

Hun trakk også fram at hun mener dommerne i større grad må ta styring i rettssalene.

- Det handler om hvordan man snakker til hverandre i retten. Der mener jeg dommerne har en stor oppdragerrolle. Aktor og forsvarer kan komme med skarpe innlegg og kritiske utsagn, men det må være i en form som er tilpasset rettssalen. Og jeg mener det er for defensivt når en dommer sier at han eller hun ikke har andre virkemidler enn å appellere til oss, om å oppføre oss pent. Administrator er selvfølgelig en autoritet i rettssalen. Det er viktig at dommerne tar den autoriteten og utøver den. Hvis en anmodning ikke er nok så bør dommeren bruke dommerrommet til å fortelle aktørene hvordan man vil ha det. Der kan også mothensynene komme frem og man snakker en av gangen uten at det blir kjekling. Det ligger noe i hvordan aktoratet og forsvarersiden snakker til hverandre på. Der mener jeg vi har et forbedringspotensial på begge sider, sa advokaten.

- La tiltalte snakke ut

- Reiss-Andersen oppfordrer også dommerne i de store straffesakene om å gi tiltalte tid til å få snakke.

- Jeg er helt enig i at partene må utvikle innledningsforedragene, men den frie forklaring berører veldig mye av det jeg brenner for. La tiltalte snakke ut. Jeg beklager å måtte si det, men etter mitt syn er administrator den største trussel mot tiltaltes frie forklaring. Selv om veldig mange dommere lar tiltalte være i fred, så er det veldig mange dommere, og kanskje de mest erfarne, som ser ut til å klø i fingrene etter å komme i gang der hvor de gjerne vil komme i gang, selv på et tidspunkt hvor de ikke engang kjenner saken. La oss forsvarere få lov til å gjennomføre en av hovedoppgavene våre i fred – å sikre at tiltalte får lagt fram for sin dommer hvordan han eller hun opplevde saken.

- Vet knapt om saken

Førstestatsadvokat, og embetsleder ved Oslo statsadvokat embeter, Lars Erik Alfheim, tok også tak i dette med partenes respekt og tillit til hverandre, og pekte på betydningen av å ha satt seg godt inn i saken før hovedforhandling, og ikke minst i de store straffesakene:

- Vi opplever i en viss grad å møte forsvarere som knapt vet at saken eksisterer. Noe som gjør det veldig krevende å drive med forhandlinger. Vi vil at forsvarere har satt seg inn i hoveddelene av saken, og at de kan gjøre seg opp en mening om hvordan fremdriften skal være. Det er et godt grep. Hvis de ikke kjenner saken så får vi ofte en følelse av at at man holder alle muligheter åpne, og at det da ikke er noe som kan avtales på forhånd. Da blir fremdriften deretter, sa Alfheim, som fortalte at han har forståelse for at en forsvarer har mange utfordringer i en slik sammenheng:

- Det kan for eksempel være å få klienten i tale, men det går an å være åpen med aktor om slik også. Forsvarer trenger heller ikke å fortelle hva klienten skal si, eller hva som er prøvd å få til, men det er ikke noe vanskelig å ha en god dialog med aktoratet, selv om man ikke har god dialog med klienten sin eller ikke har planlagt alt til minste detalj, sa Alfheim.

Han tok også opp vanskeligheter som oppstår for påtalemyndigheten i saker hvor det stadig er nye aktorer som må overta.

- Vi bytter mye saker og det er sånn tror jeg det bare må være. Vi prøver å redusere det så mye vi kan – men en viss andel bytter har vi – mellom 30-40 prosent hos oss. I de store sakene er ett av de gode grepene at vi har samme aktor, for å oppnå en fornuftig tidsbruk. Det er veldig lite hensiktsmessig at den aktoren som har jobbet med saken, arbeidet med tiltale, utdrag, bevisoppgave og tidsplan blir fjernet fra saken. Da blir det mye tidsbruk som går med for å gjøre det samme en gang til – eller ihvertfall områ seg for finne ut av hvordan ting henger sammen, sa Alfheim under aktørmøtet.

Det ble også holdt innlegg fra jurist Sindre Granly Meldalen i Norsk presseforbund, førstestatsadvokat Håvard Kampen, statsadvokat Sturla Henriksbø, advokat Bernt Heiberg, advokat Mette Yvonne Larsen, advokat Christian Lundin, og tingrettsdommerne Kim Heger, Aina Ertzeid og Anne Margrethe Lund.