Ombud: Rettighetsbrudd overfor utviklingshemmede fanges ikke opp

Lovbestemmelser som skal sikre individtilpassing av helse- og omsorgstjenester for utviklingshemmede, har liten eller ingen plass i kommunens vurderinger. Det viser likestillings- og diskrimineringsombudets gjennomgang av 117 klagesaker fra landets statsforvalterembeter, ifølge en rapport fra ombudet.

Blant funnene i Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport er at nær halvparten av kommunenes vedtak mangler dokumentasjon på at enten personen selv, vergen eller de pårørende har medvirket i utformingen av tjenestetilbudet.

Dessuten får bruk av konsulentselskaper til å vurdere effektivisering av tjenester konsekvenser for utformingen av tjenestene til den enkelte.

Rapporten beskriver også risiko for unødvendig bruk av tvang.

– Mangelfullt eller feil grunnlag

– Medvirkning er dårlig dokumentert i sakene vi har sett på, og det organisatoriske påvirker i for stor grad utforming av tjenester. Vi er bekymret for om beslutningstakerne avgjør saker på mangelfullt, eller feil grunnlag, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon på ombudets nettside.

Ombudet mener rapporten tydeliggjør at det er behov for en klargjøring av hva kommunene mener er forsvarlige helse- og omsorgstjenester. 

– Rapporter og påfølgende omstillingsprosesser vi har sett nærmere på er alvorlige eksempler på hvordan helse- og omsorgstjenester utformes med fokus på kostnadseffektivitet, tilsynelatende uten at hensyn som rettssikkerhet blir tilstrekkelig vurdert eller vektlagt i vedtakene, sier Thon.

Han mener FN-konvensjonen CRPD bør inkorporeres i norsk rett, at regjeringen bør prioritere å fremme ny lov om beslutningsstøtte som erstatter dagens vergemålslov og følge opp tvangslovsbegrensningsloven.