Foreslår forskrifter for alternativ prosessform i barnevernssaker 

– Det er viktig med mer forpliktende regler for ordningen av hensyn til partenes rettssikkerhet, sier barne- og familieministeren.

Kjersti Toppe (Foto: Astrid Waller)
Kjersti Toppe (Foto: Astrid Waller)

Ny barnevernslov ble vedtatt av Stortinget i juni 2021, og er forventet å tre i kraft 1. januar 2023. Barne- og familiedepartementet sendte i sommer på høring fire forskrifter til ny barnevernslov.

Det gjelder barns medvirkning i barnevernet, samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda (i dag kalt fylkesnemnda), forslag til forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av barnevernsinstitusjoner, og forslag til forskrift om sentre for foreldre og barn.

En av forskriftene, om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, dreier seg om en alternativ prosessform for behandling av saker i barneverns- og helsenemndene.

Prosessformen er allerede vedtatt som en varig ordning, men regjeringen foreslår en nærmere regulering av prosessformen i forskrift.

«Samtaleprosess er frivillig og forutsetter at partene samtykker. Den nye forskriften skal sikre en mer ensartet og forutsigelig prosess, og understreker blant annet barn sin rett til medvirkning», heter det i høringsbrevet.

Det er ifølge departementet lagt særlig vekt på å tydeliggjøre nemndleder sitt ansvar for å klarlegge at partene i saken reelt sett har forstått hva et samtykke til samtaleprosess innebærer.

«Prosessformen stiller høye krav til nemndleder. Departementet foreslår derfor å presisere nemndleders særlige ansvar i de ulike bestemmelser i forskriften», heter det.

– Samtaleprosess, med de foreslåtte endringene, gir klare kjøreregler for at barn skal bli hørt i sin egen sak, og at både barn og foreldre får tilstrekkelig informasjon. Det er viktig med mer forpliktende regler for ordningen av hensyn til partenes rettssikkerhet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Høringsfrist for forskriftene er 21. oktober 2022.