Jusveteran om å ytre seg: – Negative reaksjoner har aldri fratatt meg nattesøvnen

Wegner synes det er vanskelig å si noe generelt om ytringsklimaet i det juridiske miljøet.

– Det finnes jo en rekke forskjellige juridiske miljøer. Ytringsklimaet varierer nok fra det ene miljøet til det andre. Ytringsklimaet internt i politiet, påtalemyndigheten og justisdepartementet har jeg alltid opplevd som ok. Jeg har aldri opplevd at noen er blitt «straffet» for sine ytringer. Men mer eller mindre håpløse meninger kan lede til et overbærende blikk eller litt hoderisting.

– Når en politileder presenterer sine meninger utad, f.eks. i media, blir bildet et noe annet. Er hans uttrykte meninger om jusrelaterte forhold litt spesielle, kanskje kontroversielle, får han gjerne høre det. Kritikken kan bli hard, hva enten den kommer fra sensasjonshungrige journalister eller fortørnede publikummere.

– Er det takhøyde for debatt om kontroversielle temaer?

– Ja, jeg synes at takhøyden ved debatter med kontroversielle temaer er fullt ut tilfredsstillende. Men når en uttrykt mening kan tolkes som et urimelig angrep på en kollega med andre meninger, kan det bli litt spetakkel – eller av og til det motsatte, nemlig en talende taushet.

– Mon tro om ikke enkelte jurister som mener å ha opplevd at takhøyden er lav for juridiske ytringer på arbeidsplassen, av og til har feiltolket situasjonen. De tror at den motbør de opplever skyldes ytringens innhold, mens den egentlige hovedårsak er den uheldige form han har gitt ytringen.

Støy en fordel

– Har du unngått å ta opp temaer som kan skape støy?

– Nei, jeg har aldri internt eller eksternt unnlatt å si min mening i frykt for at den skal skape støy. Om en saklig formulert mening skaper støy, er dette egentlig en fordel for meningsytreren. Støyen er gjerne med på å synliggjøre og spre ytringens innhold.

– Hvilke temaer kan det være vanskelig å ytre seg om?

– Som embetsmann er det vanskelig utad å gi uttrykk for egne meninger når disse kolliderer markant med meninger som den høyere ledelse har gitt uttrykk for. Dette har med lojalitet å gjøre. Slike meninger bør selvsagt sendes tjenestevei oppover i systemet – ikke via mediene.

– Hva slags reaksjoner har du opplevd å få i etterkant av ytringer du har kommet med?

– De ganger jeg har mottatt positive reaksjoner for meninger jeg har uttrykt, har det skjedd i form av noen vennlige ord. Slikt er jo hyggelig. Den positive reaksjon kan jo også komme ved at mottakeren av ytringen umiddelbart og uformelt signaliserer at han synes meningen var nyttig eller interessant. Negative reaksjoner jeg har mottatt, er misbilligelse – enten uttrykt i klartekst eller kanskje bare gjennom kroppsspråk. Slike reaksjoner har aldri fratatt meg nattesøvnen.