Strid om salær og "konspirasjonsteorier" i Scandinavian Star-saken 

Siden 2015 er 10 millioner kroner utbetalt i salær til i alt åtte bistandsadvokater i Scandinavian Star-saken. Advokat Sigurd J. Klomsæt, som er bistandsadvokat for over 40 etterlatte og overlevende er imidlertid i harnisk over å få salærkrav beskåret av Oslo tingrett og har klaget tingrettsdommer Ina Strømstad inn for Tilsynsutvalget for dommere. 

Juristkontakt har, av tilsynsutvalget, fått innsyn i klagebrevene, uttalelsene og andre relevante dokumenter i saken. Der fremgår at Klomsætt reagerer kraftig på at dommer Strømstad i begrunnelsen for salærreduksjonen har skrevet at det ikke er rimelig at det offentlige dekker arbeid som primært springer ut av «konspirasjonsteorier». 

– Jeg arbeider hardt og dedikert for mine klienter og opplever det krenkende å bli stemplet som konspirasjonsteoretiker. En for meg ny situasjon. Slik argumentasjon – som jeg oppfatter brukes av noen som ikke lenger har saklige argumenter å komme med, sier en tydelig forarget Sigurd J. Klomsæt til Juristkontakt. 

– Dommeren har aldri kommentert at jeg, med innsyn i hva andre bistandsadvokater i saken har fått aksept for, dokumenterer at jeg blir tilgodesett med lavere beløp, til tross for at jeg er oppnevnt for langt flere, sier Klomsæt. 

De åtte bistandsadvokatene, hvorav tre koordinerende, ble oppnevnt i tilknytning til at det ble igangsatt ny politietterforskning og etter at Stortinget i 2015 nedsatte en granskingskommisjon for å foreta en gjennomgang av myndighetenes oppfølging av den skipsbrannen 7. april 1990 som krevde 159 menneskeliv. 

Klomsæt ble først nektet oppnevnt som bistandsadvokat, av Oslo tingrett, men fikk likevel oppnevnelse etter å ha vunnet fram med en anke til Borgarting lagmannsrett. 

Etter dette har Klomsæt fått utbetalt om lag 3.5 millioner kroner i salær, av et samlet krav på i overkant av 4 millioner kroner, fremgår av opplysninger fra Oslo tingrett. 

Kjernen i uenigheten mellom Klomsæt og tingrettsdommer Strømstad, som har ansvar for å behandle bistandsadvokatenes salærkrav, er om advokatene skal kunne få dekket arbeid som langt på vei bærer preg av etterforskning og granskning av tidligere etterforskingsskritt. 

Strømstad peker på at bistandsadvokaten, dersom han mener å ha funnet feil i etterforskningen som er gjort av politi og påtalemyndighet, kan begjære ytterligere etterforskingsskritt, men at oppnevningen som bistandsadvokat ikke gir carte blanche i å etterforske saken på nytt i privat regi for så å få full honorering for alle salærkrav. 

I sin uttalelse til Tilsynsrådet for dommere skriver Strømstad blant annet: 

«Jeg oppfatter at det er henvisningen til ordet «konspirasjonsteorier» som har utløst klagen. Jeg vil naturligvis beklage at advokaten og hans klienter har følt begrunnelsen belastende. Begrepet er brukt fordi jeg etter gjennomgang av saksdokumentene, mente det var en nødvendig beskrivelse for å begrunne salærreduksjonen. Saksdokumentene knyttet til salærbehandlingen utgjør fire ringpermer. En mindre del er salærkrav fra bistandsadvokatene. Det aller meste er advokat Klomsæt brev til retten og kopier av redegjørelser og brev til politi og påtalemyndighet, Stortinget mv., samt klage og videre klage over henleggelse av straffesaken. Det fremgår av dokumentene at advokat Klomsæt bruker sterke ord i beskrivelsen av flere av aktørene i saken, særlig av politi og påtalemyndighet”, skriver Strømstad og viser til en klage fra Klomsæt til Kongen i statsråd og vedleggene til denne. 

Strømstad skriver videre i sin uttalelse: 

«Oppsummeringsvis beskriver advokat Klomsæt bl.a. at politiet bevisst «arbeider mot sakens opplysning». Han mener politiet fremstiller vitner som «løgnere», og at politiet motarbeider ham og hans klienter. Videre hevder han at politiet «later som» de etterforsker og at de «legger lokk» på saken. Etterforskningen beskrives som «de facto sabotering» og «Cherry picking». Han uttaler videre at Riksadvokaten har «benyttet sin maktposisjon». Han antyder også mulig korrupsjon i saken”, skriver Strømstad som også viser til at advokaten bruker sterke ord i klagen til tilsynsutvalget. 

«Han hevder der at politiet og Kommisjonen «forleder» offentligheten. Det har vært vanskelig å finne saklige grunner i hans redegjørelser for disse alvorlige påstandene, som har vært fundamentet for hans arbeid med alternative teorier i saken. I mangel av saklig grunn har jeg vurdert at arbeidet med disse teoriene ligger utenfor det som er «rimelig og nødvendig» å honorere etter salærforskriften § 7. Dette er årsaken til at jeg har henvist til at «mistillit til politi og påtalemyndigheten preges av konspirasjonsteorier», og at det ikke er rimelig at det offentlige dekker slikt arbeid, skriver Strømstad blant annet til tilsynsutvalget. 

Sigurd J. Klomsæt har gjort beregninger som antyder at beløpet han risikerer å ikke få honorert vil være på over én million kroner dersom han får sitt krav helt avskåret. 

Klomsæt mener etterforskningen og undersøkelsene som er gjort i saken helt fra begynnelsen av har vært av en så dårlig karakter at det nødvendiggjør et særdeles grundig arbeid fra hans hånd på vegne av klientene. Om lag 10 av Klomsæts klienter er fra Danmark. Flere av disse har undertegnet et brev som de har sendt til Tilsynsrådet for dommere, hvor de retter kritikk mot Oslo tingrett for håndteringen av deres bistandsadvokat: 

«Vi har gennemgående oplevet modarbejdelse af vores advokat Sigurd J. Klomsæt», står det blant annet i brevet. Også Klomsæts klienter i Norge har skrevet liknende støtteerklæringer til advokaten. 

I et brev til Oslo tingrett skriver Klomsæt selv blant annet: 

«Når det kommer til helhetsvurderingen av arbeidet, den delen av arbeidet som er knyttet til rettens endelige vurdering av arbeid som er rimelig og nødvendig i saken sett under ett, er det ikke et spørsmål om arbeid som er vurdert som rimelig og nødvendig, likevel ikke er det, men om arbeidet som det allerede er gjort avkortninger for, likevel skal honoreres. I denne sammenhengen vil det fra denne side argumenteres med at arbeid overfor bl.a. Stortingets granskingskommisjon ikke faller utenfor oppnevningen. Det fremstår også som åpenbart at en tingrettsdommer ikke er habil til å vurdere om klagen til Tilsynsutvalget for dommere for den samme tingrettsdommere faller utenfor oppnevningen. Hvilket tidsforbruk som kan anses rimelig og nødvendig, skal avgjøres etter et konkret skjønn i den enkelte sak. I herværende sak er det konstatert mangler på flere nivå og over tiår som har resultert i en – dog mangelfull – stortingsgranskning. Dette tilsier at det har vært særlig utfordrende å kartlegge de faktiske og rettslige sider i saken. Det er klientene selv som har måttet være pådrivere i saken når politiet har sviktet. Arbeidet for å ivareta klientens behov har således vært omfattende». 

Klomsæt har også i sitt brev til Oslo tingrett prosessvarslet domstolen hvor han skriver at «det kan bli aktuelt å kreve erstatning og inndrive salærkravet rettslig. Dette blant annet med hjemmel i skadeerstatningsloven § 2-1. Det vil ikke bli gitt ytterligere varsel. Domstolen anses ved dette som tilstrekkelig varslet etter tvisteloven § 5-2. Før stevning innleveres vil jeg be om et møte for saksgjennomgang med når tiltrådt, Sorenskriver Yngve Svendsen», heter det i Klomsæts brev. 

Etter forespørsel fra Juristkontakt om en kommentar til saken svarer avdelingsleder og tingrettsdommer Ina Strømstad: 

«Så vidt jeg vet er ikke saken ferdigbehandlet i TU (Tilsynsutvalget for dommere, red.anm.). Jeg ønsker derfor ikke å kommentere den». 

Hun gir følgende saksopplysning når det gjelder salærutbetalingene: 

«Utbetalingene til bistandsadvokatene varierer fra i størrelsesorden kr. 100 000 til kr. 3 500 000 og kr 4 000 000. For de bistandsadvokatene som ikke har avsluttet sine oppdrag, er utbetalingene forskudd. Det betyr at retten ikke har fastsatt det endelige salæret. Dersom forskuddet overstiger det som til slutt anses som rimelig og nødvendig, kan retten kreve det overskytende tilbake. I motsatt fall – dersom retten har redusert forskuddsutbetalingen mer enn det som til slutt anses som rimelig og nødvendig salær, vil det utbetales ved den endelige salærfastsettelsen.»