

Enighet i lønnsoppgjøret i staten
– Vi er fornøyd med at vi har fått god økonomisk uttelling. I tillegg er vi blitt enige om et forenklet lønnssystem, sier forhandlingsleder i Akademikerne Stat.
Akademikerne og staten har etter mekling kommet til enighet i lønnsoppgjøret i staten.
Det avsettes 2,8 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. mai 2018.
”Dette betyr reallønnsvekst for Akademikernes medlemmer. All disponibel økonomi går til lokale, kollektive forhandlinger. Forhandlingene må finne sted innen 31. oktober”, skriver Akademikerne i en pressemelding.
– Utdanning må lønne seg. Lønnsforhandlinger på den enkelte arbeidsplass gir ledere og tillitsvalgte mulighet til å gi lønn etter ansattes kompetanse og ansvar, og etter arbeidsplassens behov, sier Anders Kvam, forhandlingsleder i Akademikerne Stat.
Den nye avtalen erstatter 39 ulike lønnsrammer med én lønnsstige.
”Lønnsstigen gir ansatte som omfattes av ordningen, 1,1 prosent årlig lønnsvekst i 10 år. Tillegget beregnes av din faktiske årslønn. En konsekvens av avtalen er at flere av Akademikernes medlemmer som tidligere stanget i et lønnstak nå får automatiske opprykk”, skriver Akademikerne.
– Den nye avtalen er enkel å forstå og bruke. Tillitsvalgte og ledere har nå en avtale som vil hjelpe dem å skape gode kompetansemiljøer i staten, sier Kvam.
Dette er nytt i avtalen ifølge Akademikerne:
• Nyansatte akademikere i rekrutteringsstillinger får bedre betingelser. Akademikertillegget heves til kr 449 400.
• Flere akademikere får automatiske ansiennitetsopprykk. Ansatte som pr. 30. april var innplassert i lønnsrammer overføres til én ny lønnsstige, og sikrer den ansatte et ansienitetstillegg på 1,1 prosent av egen lønn hvert år i ti år fra du ble tilsatt i stillingen. Stipendiater sikres en årlig lønnsvekst på tre prosent.
• Lokal lønnspolitikk blir viktigere. Den skal være skriftlig nedfelt og kjent blant de ansatte. Arbeidsgiver skal tilby arbeidstaker en årlig lønnssamtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. I samtalen skal arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap diskutere hvordan arbeidstaker kan oppnå bedre lønnsutvikling.
• Økt anledning til å bruke profesjonsutdanning som stillingskode. Dette gjelder psykologer, leger og tannleger.
• Lånerammen i Statens pensjonskasse økes til kr 2 millioner.
• Alle stillinger i Akademikernes avtale er unormerte.
Ledige stillinger:
Lønnsoppgjøret: Akademikernes og Unios avtale er nå størst i staten
Sammen representerer Akademikerne og Unio om lag 75 000 ansatte i staten.
Etter sitt møte med advokatbransjen bestemte hun seg for å hjelpe bedrifter med å rekruttere flerkulturelle
Da Kimiya Sajjadi som jusstudent besøkte de store advokatfirmaene så hun bare «folk i fancy dresser» og «ingen med annen etnisitet enn etnisk norsk».
Tilbyr digital tvisteløsing: Gründerideen fikk drahjelp av pandemien
Under lockdown i 2020, med mye usikkerhet og en ny tilværelse på hjemmekontor, bestemte de tre gründerne av Mekle.no seg for å satse på å tilby digital tvisteløsing.
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.