Dette betyr årets lønnsoppgjør for deg som jobber i staten

Av Thea Willas Bure, advokat i Juristforbundet

Med en anslått prisvekst på om lag 3,2 prosent kan mange av Juristforbundets medlemmer få reallønnsvekst gjennom årets lokale forhandlinger. Her forklarer vi hvordan oppgjøret er bygget opp, og hva de viktigste begrepene betyr.

Juristforbundet er tilsluttet Akademikerne, som forhandler på vegne av nærmere 50 000 høyt utdannede statsansatte. Flere enn 9 200 av disse er medlemmer av Juristforbundet.

Staten må kunne rekruttere og beholde riktig kompetanse for å bygge sterke fagmiljøer og levere gode tjenester i hele landet. Juristforbundet og Akademikerne arbeider derfor for å synliggjøre hvilken betydning medlemmenes utdanning og kompetanse har for kvaliteten i offentlig sektor. Når jurister er etterspurt både i offentlig og privat sektor, må lønn brukes aktivt for å rekruttere og beholde juridisk kompetanse i staten.

I årets hovedtariffoppgjør var det avgjørende å sikre at hele den potten fortsatt skulle fordeles lokalt. Arbeidsgivere og tillitsvalgte i den enkelte virksomhet kjenner de lokale behovene best og bør derfor avgjøre hvordan lønnsmidlene skal brukes.

Hva betyr tallene?

Den økonomiske rammen i årets oppgjør er 4,4 prosent, i tråd med frontfaget. Den lokale, disponible potten er likevel 2,7 prosent. Men hvorfor er potten lavere enn rammen?

Lønnsoppgjøret følger ikke kalenderåret, og lønnen kan også endres utenom de ordinære forhandlingene. Derfor trekkes overheng, anslått lønnsglidning og kostnader ved endringer i fellesbestemmelsene fra den samlede rammen. Beregningsformelen ser slik ut:

Samlet økonomisk ramme

Den samlede økonomiske rammen viser den beregnede økningen i statens lønnsutgifter gjennom kalenderåret. Den omfatter alle lønnstillegg, overheng, kostnader ved endringer i fellesbestemmelsene og anslått lønnsglidning. Eventuelle andre avtalte forbedringer, som ekstra feriedager eller kortere arbeidstid, inngår også i rammen.

Kort sagt uttrykker rammen hvor mye den samlede lønnsveksten koster staten. I årets oppgjør ble den fastsatt til 4,4 prosent i de sentrale forhandlingene mellom staten og hovedsammenslutningene.

Lønnsoverheng

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av året ligger over gjennomsnittet for året. Dette er fordi lønnsoppgjøret ikke har virkning fra 1. januar, men i 1. mai, og derfor blir det rot i tallene. Overhenget rydder i dette rotet. Vi får lønnstillegg fra mai, noe som vil si at når vi kommer til årsskiftet, har vi allerede fått en del av lønnsøkningen. Den får vi ikke to ganger, og overhenget trekkes av den grunn fra rammen. Overhenget for vår tariffavtale er i år beregnet til 1,7 prosent. 

Lønnsglidning

Lønnsglidning er et mer usikker tall. Lønnsglidning er et anslag for lønnsvekst som oppstår utenom det ordinære tariffoppgjøret, for eksempel ved nyansettelser, stillingsendringer eller lønnsendringer etter særskilte forhandlinger.

Glidningen uttrykker dermed forskjellen mellom den samlede lønnsveksten og lønnsveksten som følger av de ordinære tariffoppgjørene. I årets oppgjør er lønnsglidningen anslått til 0,8 prosent.

Forbedringer i fellesbestemmelsene

Endringer i hovedtariffavtalens fellesbestemmelser kan ha en økonomisk kostnad. I år ble blant annet satsene for natt-, lørdags- og søndagsarbeid økt. Kostnaden er beregnet til 0,1 prosent av lønnsmassen.

Når overheng, glidning og kostnader ved forbedringer i fellesbestemmelsene er trukket fra, står vi igjen med tarifftillegget:

Tarifftillegget – den lokale potten

Tarifftillegget angir hvor mye som er tilgjengelig for lokale forhandlinger. Årsvirkningen er 1,8 prosent.

Siden tilleggene gis med virkning fra 1. mai, skal midlene fordeles over åtte måneder, ikke tolv. Omregningen fra årsvirkning til datovirkning gir derfor en disponibel ramme på 2,7 prosent per 1. mai.

Årets hovedoppgjør gir dermed en lokal pott på 2,7 prosent av lønnsmassen.

Lokale forhandlinger

Hele potten på 2,7 prosent skal fordeles gjennom lokale, kollektive forhandlinger i virksomhetene.

Lønnsendringene får virkning fra 1. mai, og forhandlingene skal være avsluttet innen 31. oktober 2026.