IA-avtalen: - Ikke vilje til å finne et kompromiss

- Dette er en ripe i lakken for trepartssamarbeidet, sier Unio-leder Steffen Handal.

Steffen Handal (Foto: Unio / Helene Moe Slinning)
Steffen Handal (Foto: Unio / Helene Moe Slinning)

Forhandlingene om en ny IA-avtale brøt sammen i desember i fjor, men LO-leder Peggy Hessen Følsvik uttalte i starten av januar at hun var åpen for nye samtaler med NHO. Det resulterte i at arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) tok initiativ til nye samtaler mellom partene om sykelønnsordningen.

I starten av året sendte også Akademikerne, Unio og YS et brev til arbeids- og inkluderingsministeren hvor de oppfordrer henne til å ta initiativ til et nytt forhandlingsmøte og innkalle partene.

Men etter at partene i arbeidslivet møttes 28. januar hos statsråden i Arbeidslivs- og Pensjonspolitisk råd (ALPR), er det klart at det ikke blir noen IA-avtale, melder Unio.

– Vi har prøvd, men konstaterer at det ikke vilje til å finne et kompromiss om en ny IA-avtale med vern av sykelønnsordningen. Dette er en ripe i lakken for trepartssamarbeidet, sier Unio-leder Steffen Handal på Unios nettsider.

Handal sier at «NHOs og LOs ultimatum tidlig i forhandlingene er en stor del av årsaken til at forhandlingene om en ny IA-avtale brøt sammen».

– Dette burde vært løst der det hører hjemme, i trepartssamarbeidet, sier Handal.

«Mange av de samme virkemidlene som lå i den gamle IA-avtalen vil bli videreført av dagens regjering. Dette var et tydelig signal fra statsråden på møtet. Det gjelder både arbeidslivssentrene, arbeidsmiljøsatsningen og bransjeprogrammene. Departementet jobber nå på spreng for å endre forskriften slik at de parter som er interessert kan søke om midler til å fortsette bransjesatsningen», skriver Unio.

I brevet Akademikerne, Unio og YS sendte til arbeids- og inkluderingsministeren i januar het det at:

«Unio, Akademikerne og YS ser med stor bekymring på den situasjonen vi er kommet i og hvordan dette medfører en alvorlig svekkelse av den norske samarbeidsmodellen. Etter at IA-forhandlingene brøt sammen, står norsk arbeidsliv per 1. januar 2025 uten en plan for hvordan vi skal lykkes med å redusere sykefraværet i Norge. Partene i arbeidslivet har svekket sin innflytelse over sykepengeordningen, både når det gjelder nivået på sykepengene og arbeidsgivers finansieringsansvar».