IA-avtalen, hva skjedde med forhandlingene? 

Det har denne høsten vært forhandlinger om ny IA-avtale. Avtalen gjelder et inkluderende arbeidsliv og den inngås mellom regjeringen, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene, en såkalt trepartsavtale.

På tross av at alle partene ga uttrykk for at de ønsket å inngå en ny avtale, førte ikke forhandlingene om ny avtale frem, og det ble brudd i forhandlingene 4. desember. Det er per nå ingen ny IA-avtale fra 2025.  

IA-avtalens formål

Gjeldende IA-avtale har følgende innledning:

“Den norske arbeidslivsmodellen har gitt gode resultater for sysselsetting, produktivitet, omstillingsevne og et lærende arbeidsliv. I Norge arbeider de fleste under gode og forsvarlige arbeidsforhold. På mange arbeidsplasser jobbes det godt og systematisk med å forebygge og redusere sykefraværet og frafall, og mange tar også et stort samfunnsansvar ved å bidra til integrering og inkludering i arbeidslivet.” 

Innledningen gir føringer for hva som er formålet med avtalen, partenes bidrag og avtalens rammer. Langtidssykefraværet utgjør den største delen av sykefraværet i Norge, og det øker risikoen for varig frafall fra arbeidslivet. Partene var derfor enige om å rette innsatsen mot lange og/eller hyppige gjentagende sykefravær. 

Målsetningen om å få redusert sykefraværet har dessverre ikke ført frem. Sykefraværet i Norge har økt i perioden, og fortsatt å øke denne høsten. Det gir grunn til bekymring, både økonomisk og samfunnsmessig sett.  

Akademikerne

Juristforbundet var representert med Akademikerne i forhandlingene. Akademikerne står fast på sitt utgangspunkt, om at de ønsker en videreføring av avtalen, blant annet for å sikre medbestemmelse og et rammeverk for felles innsats mot økt sykefravær, inkludering og hindre frafall fra arbeidslivet.

Et viktig mål har vært å beholde et nasjonalt og forpliktende trepartssamarbeid og ivareta sykelønnsordningen. Akademikerne har vært fornøyde med avtalens konkrete satsninger innenfor definerte bransjer, og ønsket en videreføring av disse. 

Moralsk avtale

IA-avtalen er, som nevnt en trepartsavtale, og den defineres som «en moralsk avtale». Det er ikke en tariffavtale, men partenes forpliktelser etter avtalen kan sammenlignes med en tariffavtale. Som følge av avtalen, bidrar staten med verktøy og virkemidler for å påvirke arbeidslivet i ønsket retning.

Trepartssamarbeidet forplikter på samfunnsnivå og via topartssamarbeidet lokalt på arbeidsplassene, med forankring av medbestemmelsesforum og arbeidsmiljøutvalg. Avtalen har sikret organisering av IA-arbeidet i særskilte råd, politiske forum og fagutvalg. 

Partene har en felles målsetning om å få redusert sykefraværet og de har forpliktet seg til å arbeide målbevisst om å inkludere de som har falt utenfor arbeidslivet, de med såkalt «hull i CVen». Dette har vært omtalt som inkluderingsdugnaden. IA-avtalen har tradisjonelt regulert målsetningene om at seniorene skal stå lengre i arbeid. Denne målsetningen har gjennom årenes løp delvis blitt innfridd, og er nå innbakt i målsetningen om å hindre frafall fra arbeidslivet.   

Sykelønnsordningen

Dagens sykelønnsordning er hjemlet i folketrygdloven, med utfyllende rettigheter i tariffavtale. Dagens IA-avtale freder sykelønnsordningen i avtaleperioden, ved at “Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i denne avtaleperioden.”

Denne forutsetningen lå an til å bli videreført i ny avtale før det ble brudd i forhandlingene. Når det nå ikke ble noen ny avtale, står regjeringen i prinsippet fritt til å endre folketrygdloven med følger for ytelsene vi har ved sykdom. 

Bruk av egenmeldinger

Tidligere IA-avtaler har regulert utvidet bruk av egenmeldinger for det som ble definert som IA-virksomheter. I gjeldende avtale er dette formulert på følgende måte:

“Ordningen med utvidet rett til egenmelding har vært et godt og hensiktsmessig virkemiddel for å fremme dialog på arbeidsplassen og avlaste helsevesenet med hensyn til oppfølging av korttidssykefravær. Partene i IA-avtalen foreslår at muligheten til å avtale utvidet rett til egenmelding presiseres i folketrygdloven. Det foreslås videre at det innføres en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte”.

Basert på disse forutsetningene, om kapasiteten i helsevesenet og drøftinger med de tillitsvalgte, ligger det ikke an til at dagens anbefaling om utvidet rett til egenmelding blir endret med det første. 

Samarbeid på arbeidsplassen mv

Dagens IA-avtale legger gjennomgående opp til et forpliktende samarbeide lokalt, ved at tillitsvalgte og verneombud blir inkludert i prosesser som kan påvirke arbeidsmiljøet. På arbeidsplasser hvor samarbeidet har fungert tilfredsstillende, får vi håpe av partene ser behovet og verdien for et hensiktsmessig samarbeid også fremover, uavhengig av om dette er regulert i en sentral avtale.

Dagens avtale regulerer virkemidler som er rettet mot NAV, Arbeidslivssentre, ekspertbistand og andre tiltak for i fremme inkludering i arbeidslivet. Det er ikke avklart hva som skjer med disse virkemidlene fremover. 

Ingen IA-avtale: Hva nå? 

De konkrete forhandlingstemaene har partene besluttet å holde konfidensielt. Det har heller ikke uttalt hva som kommer til å skje fremover uten en ny, og forpliktende avtale. Det er likevel nærliggende å anta at det kommer nye regler om tettere sykefraværsoppfølging. Det er usikkert hvor mange virksomheter som vil gå tilbake til folketrygdlovens sykelønnsordninger, med den følge at det blir færre dager med bruk av egenmelding og antall egenmeldingsperioder. 

Det er videre grunn til å anta at de sentralt forpliktede virkemidlene som regjeringen bidrar med, etter hvert vil opphøre. Det er for tidlig å si noe om regjeringen vil endre sykelønnsordningen eller andre regler i folketrygdloven. 

Avtaleutkastet som ble presentert hadde en avtaleperiode på fire år. Sykelønnsordningen ville da vært fredet i denne perioden. Uten en nasjonal avtale som forplikter regjeringen, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene forsvinner vernet mot større lovendringer. Myndighetene vil ikke lenger være forpliktet til å sørge for finansiering av konkrete tiltak og det blir mindre forutberegnelighet for både arbeidstakere og arbeidsgivere.   

Mange av Juristforbundets medlemmer har regulert retten til sykelønn/foreldrepenger over 6G i en egen arbeidsavtale eller tariffavtale. Så lenge denne avtalen gjelder, vil det per i dag ikke skje endringer, med mindre refusjonsordningen i folketrygden berører disse avtalene. For de som ikke har en avtale om dekning av lønn over 6G ved sykdom/svangerskap mv, ligger det per nå ikke an til endringer. Det er imidlertid ikke noen varig sikring om at loven ikke blir endret.  

Et viktig punkt for Juristforbundet, er hva våre tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass bidrar med av medbestemmelse, innsikt og råd til arbeidsgivere. Det er å håpe at dette samarbeidet fortsetter, og at medlemmene våre som følge av dette sikres gode ordninger for sykefravær, oppfølging, tilrettelegging, medvirkning og inkludering. Juristforbundet vil bidra med opplæring av de tillitsvalgte, slik at de står best mulig rustet til å bidra i dialogen med arbeidsgiver. Det enkelte medlem har også mulighet til å kontakte sekretariatet for rådgivning. 

Hvordan få redusert sykefraværet? 

Uavhengig av om vi har en IA-avtale eller ikke, så er høyt sykefravær en stor samfunnsmessig utfordring. For alle parter vil det være sentralt å finne tiltak for å få redusert sykefraværet. Vi får håpe at partenes tradisjon om å jobbe sammen om sentrale, samfunnsmessig spørsmål videreføres, slik at man kan enes om tiltak både for å få redusert sykefraværet og en felles arbeidsmiljøsatsning.