Dette betyr nytt regelverk for advokater og jurister

Av Ragnhild Bø Raugland, advokat i Juristforbundet

Loven har flere nye regler som også gjelder for jurister. Dette gjelder særlig juristers adgang til å yte retts­hjelp som ledd i næringsvirksomhet. For advokatenes del innebærer det nye regelverket i hovedsak en videreføring av gjeldende regler. 

Generell hovedregler

Et viktig punkt i ny advokatlov er at tittelen jurist blir lovregulert. Dette er en sak Juristforbundet har kjempet for i flere år. Tittelen jurist er forbeholdt de som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, jf. § 67. Lovens § 7 fastsetter at det er personer med norsk advokatbevilling som kan benytte tittelen advokat, med påfølgende særregler for utenlandske advokater.

Advokatloven deler advokatene inn i advokater som driver ordinært advokatforetak, organisasjonsadvokater og internadvokater, som tilsvarer tidligere bedriftsadvokater. Denne gruppen omfatter også offentlige ansatte advokater. Alle advokater skal opptre uavhengig. De kan ikke samtidig inneha stillinger i dømmende virksomhet eller påtalemyndigheten. Man må anta at dette må gjelde tilsvarende for jurister som driver næringsvirksomhet. Det er noe utfyllende regulert for organisasjonsadvokater og internadvokater.

Alle advokater skal opptre med faglig dyktighet og ha kunnskap om rettsområdene de gir råd om. Advokaters lojalitetsplikt er til klientene og rettssamfunnet, jf. § 29.

Rettshjelpmonopolet oppheves

Fra regjeringen sin side, har det vært et sentralt formål med loven å senke terskelen for å få hjelp med juridiske problemstillinger. Etter gjeldende regelverk er det kun advokater og rettshjelpere som kan drive ervervsmessig rettshjelp. Sentralt i den nye loven er at det såkalte rettshjelpsmonopolet oppheves, ved at loven nå gir mulighet for at «enhver kan drive rettslig bistand» med mindre det er særskilt unntatt, jf. § 66. Videre følger det av lovens § 68 at en jurist kan yte rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet. Formålet med disse utvidelsene er å gi samfunnet lettere tilgang til juridiske tjenester.

Et viktig skille i ny lov er at prosessmonopolet opprettholdes, ved at det fortsatt bare er advokater og advokatfullmektiger som kan representere klienter i rettergang.

I forberedelsene til loven har det vært vurdert om advokater kan kombinere styreverv med advokatvirksomhet, noe loven åpner for. Videre har det i forskrift blitt konkludert med at forsikringsselskap som tilbyr rettshjelpsforsikring, kan tilby advokatbistand til sine kunder. 

Advokaters taushetsplikt

Både advokater og jurister har taushetsplikt, jf. §§ 32 og 69. Selv om reglene i hovedsak er en videreføring av gjeldende regelverk, er det verdt å merke seg at reglene er utformet forskjellig for advokater og jurister. 

Organisasjonsadvokater

En organisasjonsadvokat er en advokat som er ansatt i en organisasjon eller en annen enhet, og som yter advokatbistand til medlemmer eller andre. Det er en forutsetning at organisasjonen ikke har et økonomisk formål med advokatvirksomheten, se lovens § 25. Et typisk eksempel her er en advokat ansatt i en fagforening, hvor den rettslige bistanden følger som en medlemsfordel som dekkes av medlemskontingenten. Når organisasjonsadvokaten opptrer utad, skal det fremgå hvilken organisasjon eller enhet advokaten er ansatt i. 

Internadvokater

De nye reglene om internadvokater er foreløpig ikke vedtatt iverksatt. For en periode på tre år, videreføres dagens regler i domstollovens 233, 1. ledd, pkt. a).

Etter lovens foreløpige ordlyd, er en internadvokat definert til å være en ansatt advokat som yter advokatbistand til arbeidsgiveren sin, jf. § 24. En internadvokat i konsern kan i tillegg yte advokatbistand til virksomheter som inngår i konsernet med arbeidsgiveren. En internadvokat kan også være ansatt i stat eller kommune. Disse kan i medhold av de nye reglene også yte bistand til offentlige virksomheter som virksomheten samarbeider med.

Videre er det foreslått at en internadvokat kan ikke yte advokatbistand til andre som del av arbeidsgivers forretningskonsept. Det er videre presisert at en internadvokat ikke kan utføre oppgaver for sin arbeidsgiver som går utover deres uavhengighet.

Vilkårene for å få advokatbevilling

Vilkårene for å få advokatbevilling blir i hovedsak videreført, dog slik at av praksiskravet er noe modernisert. Regelverket fremgår av lovens § 4 og forskriftenes kap.2. For å kunne søke om advokatbevilling, må en ha bestått master i rettsvitenskap og ha fullført advokatkurset. Det kreves politiattest og hederlig vandel. Før en søker om bevilling, må advokatfullmektigen ha to års variert praksis av juridisk art, under veiledning av en advokat eller prinsipal. Videre er det fastsatt et prosedyrekrav med tre saker som gir tilfredsstillende prosedyreerfaring, dog slik at en sak kan erstattes med en rettssakseksamen. Det er ulike krav til type saker og rettsområder. Erfaring fra domstolene eller påtalemyndighetene kan erstatte prosedyrekravet.

Regulering av advokatkurset er inntatt i forskriftenes § 5. Reglene innebærer en tydeliggjøring av kursets innhold, samt at det utvides til ni obligatoriske samlinger i regi av Juristenes Utdanningssenter. Kurset skal gi en praktisk og teoretisk opplæring i emner av særlig viktighet for advokatyrket. Disse emnene er kommunikasjon, forhandlinger og alternativ konfliktløsning, opptreden i rettergang, opptreden utenfor rettergang, advokatetiske krav og regler, og praktiske emner.

Ett annet forhold som er nytt i loven og forskriften, jf. begges § 12, er tydeliggjøring av ansvar for oppfølging av advokatfullmektigene. Det skal utpekes en advokat som skal føre tilsyn med advokatfullmektigen og sørge for at det gis forsvarlig faglig og praktisk veiledning. Det skal utarbeides en skriftlig plan for advokatfullmektigperioden. Sam­tidig tydeliggjøres det at advokat­fullmektigen skal følge reglene for advokaters opptreden.

Søknaden om advokatbevilling behandles av Advokattilsynet.

Etterutdanning

Kravet til etterutdanning utvides til å gjelde alle advokater, uavhengig av om den enkelte er medlemmer i Advokatforeningen eller ikke. Det nye, obligatoriske kravet krever etterutdanning på 48 timer over en periode på tre år, jf. advokatforskriftens § 13. Minst to av timene må være innen tema advokatetikk. Forelesning innen juridiske fag regnes med, time for time. Beregnet per år, er kravet om etterutdanning på det samme nivået som i dag. Det nyopprettede Advokattilsynet vil føre tilsyn med at etterutdanningskravet er oppfylt.

Sikkerhetsstillelse og bidrag til Advokattilsynet

Regelverket er innrettet slik at det er mindre grad av regulering for de som gir rettslig bistand etter lovens §§ 66 og 68. Det er imidlertid krav til at en jurist, som gir rettslig bistand som ledd i en næringsvirksomhet, skal stille sikkerhet på minst 3 millioner for mulig erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg i forbindelse med virksomheten. Advokattilsynet skal føre et offentlig tilgjengelig juristregister. Jurister som gir rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet, skal være registrert i Advokattilsynets juristregisteret og betale årligbidrag til Advokattilsynet, jf. lovens § 68 og forskriftens § 58–60.

For advokater er det regler om sikkerhet i advokatlovens § 5 og forskriftenes kap. 5. Sikkerheten for denne gruppen skal være minst 5 millioner, og den er tilsvarende for prinsipaler.

Tilsyns- og disiplinærsystemet

Tilsyns- og disiplinærsystemet forenkles og effektiviseres i ny lov, ved at det går fra tre til to organer som utøver tilsyn etter loven. Det nye Advokattilsynet skal føre tilsyn med advokater og advokatfullmektiger som utøver advokatvirksomhet i Norge. Advokatnemnda skal avgjøre disiplinærsaker etter lovens § 57. Begge organene er uavhengige forvaltningsorganer og kan ikke instrueres i utøvelsen av sin myndighet. Lovens kap. 10 og 11 har utfyllende regler om deres virksomhet.

Når det gjelder jurister som gir rettsråd i næringsvirksomhet, samt andre som gir rettsråd etter lovens § 66, så vil det være Forbrukertilsynet som utøver tilsynsmyndighet til forbrukerne. Dette er ikke regulert i lov eller forskrift.

Lett tilgjengelig regelverk

Juristforbundet anbefaler alle som skal drive rettshjelp å sette seg godt inn i regelverket. Advokatregelverket oppleves som lett tilgjengelig og modernisert. . På generell basis vil vi anbefale alle som gir rettsråd, å holde seg oppdatert med etterutdanning, og ellers følge reglene for forsvarlig drift av næringsvirksomheten.

Juristforbundet vil etablere en egen forening for jurister som driver næringsvirksomhet. Dette vil være en videreføring av dagens forening for rettshjelperne. Vi håper at vi via denne foreningen kan gi bistand, og informasjon og veiledning til aktuelle medlemmer.