Fagartikkel: Yrkesskade på hjemmekontor

Av Ragnhild Bø Raugland, advokat i Juristforbundet

For Juristforbundet og vår hovedsammenslutning Akademikerne har spørsmålet om yrkesskade på hjemmekontor vært fulgt tett, da mange av våre medlemmer jevnlig utfører arbeide på hjemmekontor.

Faktum i den aktuelle saken

Den aktuelle saken gjaldt en sykehuslege som hadde helgevakt, såkalt «primærvakt» fra fredag ettermiddag til mandag morgen. Primærvakten arbeider både hjemmefra og på sykehuset, avhengig av hvilket behov det er for å ha legen til stede. Vedkommende må være tilgjengelig via vakttelefon, med muligheter for uttrykning på kort tid. I løpet av en 11 timers vakt, tok legen en matpause i hjemmet. Under matpausen oppholdt hun seg i hagen, hvor hun snublet og fikk vridd foten. Hun fikk varige skader i foten.

Sakens rettslige side

Reglene om yrkesskadedekning, innebærer visse særfordeler ut over folketrygdens ordinære stønadssystem. Yrkesskadedekningen gjelder «for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden», jf. folketrygdloven § 13-6 andre ledd. Det sentrale spørsmålet i saken var om skader som skjer under pause på hjemmekontoret, regnes som å være «i arbeid» etter folketrygdloven § 13-6 andre ledd.

I tidligere rettspraksis har det vært akseptert at arbeidsstedet midlertidig kan være flyttet dit arbeidet foregår. Vilkåret om at den skadede må være «i arbeid» tilsier at det må være «en sammenheng – en tilknytning - mellom arbeidet og ulykken». Relevante dommer er Rt–2004-487 (Gravøl) og Rt-2014-513 (Akeulykke). I begge disse dommene har Høyesterett falt ned på en romslig tolkning av vilkåret «i arbeid». I drøftelsen av tilknytningskravet har det blant annet vært sondret mot private gjøremål, som normalt faller utenfor yrkesskadedekningen.

I denne aktuelle saken om sykehuslegen kom Høyesteretts flertall til at tilknytningskravet ikke var oppfylt, og at legen ikke var «i arbeid» da skaden skjedde, nettopp fordi hun hadde matpause da ulykken skjedde. Flertallet i Høyesterett mener at et annet resultat ville vært en utvidende fortolkning, som ikke er hjemlet i lovteksten. Det ble i drøftelsen vist til særtrekk ved hjemmekontorordningen, og at arbeidet i disse tilfellene skjer i arbeidstakerens hjem, hvor det vil være private ting av privat karakter som vil kunne forårsake ulykker. Det ble blant annet vist til «innretninger, eiendeler, familie, husdyr og annet». I tillegg vil en i eget hjem utføre private sysler, og arbeid fra hjemmekontor vil mangle «den tidsmessige oppsplittingen mellom arbeidsliv og privatliv som andre arbeidssteder tilrettelegger for, ved at man kommer til arbeidsstedet og går derfra.»

På bakgrunn av disse særtrekkene ved hjemmekontor, mener Høyesterett at skader som skjer når man har pauser i hjemmet, faller utenfor lovens formål hvor yrkesskadedekningen skal kompensere for skader som skyldes «den særlige risiko som antas å følge av det arbeide man utfører». Høyesteretts flertall mener at skader som oppstår når man har pause på hjemmekontor, i alminnelighet ikke vil ha tilstrekkelig tilknytning til arbeidet og arbeidslivet. Flertallet viser til at denne forståelsen av bestemmelsen har støtte i forarbeidene. I praksis innebærer dette at arbeidstakere må utføre arbeidsoppgaver for å være yrkesskadedekket ved arbeid i eget hjem.

Dissens

To dommere tok dissens. Mindretallet gikk gjennom lovens utvikling og praksis, og viste til at det i rettspraksis var tilfeller hvor lovens vilkår «i arbeid» ville være oppfylt i hvile- og spisepauser. Det var etter deres syn holdepunkter for å tolke dette slik at yrkesskadedekningen også kan omfatte dagliglivets farer som oppstår i arbeidssituasjonen. Mindretallet viste også til samfunnsutviklingen, hvor bruk av hjemmekontor har blitt mer utbredt, og mente at reglene om yrkesskadedekning må anvendes i lys av at hjemmekontor ikke var særlig vanlig da reglene ble utviklet,

Legen hadde i dette tilfellet beredskapsvakt, med krav om å være løpende tilgjengelig. Lønn for beredskapsvakter dekker opp for tilgjengeligheten, så dette ligger som en forutsetning for vaktens innretning. Mindretallet mente legen uførte arbeid, først i hjemmet, så på sykehuset, og at hennes matpause var en naturlig pause som hadde tilstrekkelig tilknytning til arbeidssituasjonen.

Oppsummert

Akademikerne som var parthjelper i saken, fant god støtte for sitt standpunkt i mindretallets argumentasjon. Som en oppfølging av dommen oppfordrer de nå departementet til å rydde opp i regelverket, slik at det blir i samsvar med utviklingen i arbeidslivet. Inntil dette skjer, må arbeidstakere legge til grunn at man ikke er yrkesskadedekket dersom det skjer en skade når man har pauser fra arbeidet på hjemmekontoret.