Pensjonsforliket og hva det innebærer

Hensikten med forliket er å styrke pensjonssystemets sosiale og økonomiske bærekraft. De foreslåtte endringene er i hovedsak basert på Pensjonsutvalgets rapport og de skal tre i kraft fra og med 2026. Vi skal i denne artikkelen se nærmere på hovedpunktene i forliket, og hvilke rettslige, faktiske og samfunnsmessige konsekvenser dette innebærer.  

Hovedpunktene i pensjonsforliket

Vi lever stadig lengre. Vårt velferdssamfunn er innrettet slik at når vi ikke lengre har mulighet til å skaffe oss egen inntekt via arbeid, grunnet helse eller alder, så overtar samfunnet inntektssikringen for oss ved å innvilge oss pensjon. Som følge av at vi lever lengre, så øker også samfunnets utgifter til pensjon. Det er antatt at statens og samfunnets økonomiske handlingsrom vil bli redusert i fremtiden. For å dekke opp de økte kostnader til pensjon, er staten avhengig av å øke inntektene og å redusere utgiftene. En av de største utgiftspostene på statsbudsjettet er utgifter til pensjon.

Pensjonssystemet er innrettet slik at for hvert ekstra år man står i jobb, så får man et bedre pensjonsgrunnlag, som igjen vil gi økning i pensjonsutbetalingene. I dagens pensjonssystem er «den normale pensjonsalder» 67 år, samtidig som det er en nedre pensjonsalder med mulighet til å gå av med pensjon ved fylte 62 år, under forutsetning av at man har tjent opp nok alderspensjon. Gjennomsnittlig alder ved første uttak av alderspensjon er 65,6 år, med ett år høyre for kvinner enn for menn.

Det sentrale i pensjonsforliket er å stimulere arbeidstakerne til lengre yrkeskarriere, slik at det blir færre år med pensjonsutbetalinger. Den nedre aldersgrensen for når man kan ta ut pensjon skal i fremtiden øke i takt med at levealderen, den såkalte levealdersjusteringen.

Forslaget innebærer en gradvis økning av aldergrensene i pensjonssystemet fra og med 1964-kullet med èn måned per årskull. Den normale aldersgrensen for å gå av med pensjon økes fra 67 år, ved at hvert årskull fremover må stå i jobb èn til to måneder lengre enn forrige årskull for å oppnå samme pensjon. I stedet for dagens vanlige aldersgrense, skal det innføres en normert pensjonsalder, og alle skal ha mulighet til å ta ut alderspensjon fra denne pensjonsalderen.

Om det som nå er vedtatt videreføres for fremtiden, vil de som starter i arbeidslivet i dag, trolig måtte arbeide til de er 70 år.

Øvrige forslag i pensjonsforliket er at sosiale rettigheter hjemlet i folketrygdloven som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger utvides i tråd med endringene av normert pensjoneringsalder. I dag reduseres disse rettighetene etter fylte 67 år.

Videre skal alderspensjonen for uføre sikres ved det som i forliket er definert som et skjermingstillegg. I tillegg skal pensjonsytelsene til uføre reguleres slik at de følger ytelsene til de som er yrkesaktive.

De som mottar minstepensjon, vil få pensjonen regulert i tråd med Grunnbeløpet/lønnsveksten, slik at de justeres i tråd med den generelle lønnsutviklingen.

I tillegg blir det etablert en «sliterordning» i folketrygden, som skal sikre økonomisk trygghet for dem som slutter å arbeide tidligere enn normert pensjonsalder, for eksempel på grunn av dårlig helse, men som ikke er syke nok til å kvalifisere seg som ufør. Dette tillegget skal utgjøre 0,25 G, tilsvarende en verdi på ca 30 000,- kr for den som tar ut alderspensjon og slutter å jobbe inntil fem år før normert pensjonsalder.

Særaldergrenser og aldersgrenser i statlig sektor

Per i dag gjelder det en generell aldersgrense i staten på 70 år, jf. lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. Loven gjelder for «den som har stilling som er eller blir innlemmet i Statens pensjonskasse». Lovens grense harmonerer ikke med arbeidsmiljølovens grense på 72 år, jf. aml. § 15-13a.

Pensjonsforliket innebærer en enighet om at loven må endres tilsvarende arbeidsmiljøloven til 72 år, slik at det blir mulig for statlige ansatte å jobbe lengre. Videre skal det utredes tiltak for å gjøre det lettere å stå videre i arbeide utover de ordinære aldersgrensene i både arbeidsmiljøloven og aldersgrenseloven i statlig sektor. Et annet viktig punkt er at partene skal utrede og vurdere bedriftsinterne aldergrenser.

Når det gjelder øvrige særaldersgrenser, så fremgår følgende av den politiske avtalen om pensjonsforliket: «Hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrenser, samt hvilke aldersgrenser som skal gjelde, avklares i en egen prosess, som avtalt med partene. Forsvaret skal håndteres i et eget løp, også sett opp mot fratredelsesplikten.»   

10-årsevaluering

De grunnleggende reglene for dagens pensjonssystem videreføres, som blant annet regler for opptjening og regulering av løpende pensjoner med et snitt av lønns- og prisveksten.

I forbindelse med pensjonsforliket har det blitt påpekt at det er viktig med et pensjonssystem som står seg over tid. For å sikre at det vedtatte pensjonssystemet fungerer i tråd med samfunnets utvikling, har det blitt avtalt en 10-årsevaluering av pensjonssystemet. Dette vil skje første gang i 2034. Da har aldersgrensene økt med ett år, og det er mulighet for å vurdere konsekvensene av justeringene.  

Skattefri privat pensjonssparing

Mange arbeidstakere har ordninger for å spare til tilleggspensjon. I pensjonsforliket er det vedtatt at det årlige, skattefrie taket for pensjonssparing (IPS) heves fra 15 000,- til 25 000,-.

Dette skal innføres fra og med statsbudsjettet for 2026.  

Akademikerne mener alder som oppsigelsesgrunn burde vært avskaffet

Juristforbundets hovedorganisasjon, Akademikerne, støtter hovedpunktene i pensjonsforliket. Akademikernes leder Lise Randeberg påpeker samtidig at endringene i pensjonssystemet ikke kan skje ut ifra enkelthensyn, men må skje etter mer helhetlig vurderinger. Mange av Akademikernes medlemmer ønsker å stå lengre i arbeide, og hun er glad for at utvalget foreslår å øke pensjonsalderen.

Hun mener tiden er overmoden for justeringer av aldersgrensen for stillingsvern, og da særlig i statlig sektor. Alternativt etterlyser hun en oppjustering av stillingsvernet i arbeidsmiljøloven fra 72 til 75 år, slik at aldergrensen i det minste samsvarer med mulighetene for pensjonsopptjening i folketrygdloven. Tilsvarende regulering må skje i aldersgrenseloven i statlig sektor.

Akademikerne ber videre om at midlertidige inntektssikringsordninger i folketrygdloven, som for eksempel sykepenger, skal være fullt tilgjengelig så lenge man forventes å arbeide. Det er viktig at grensen for fulle sykepenger øker slik at de blir tilsvarende andre yrkesaktive grupper.

Pensjonsforliket må være både økonomisk og sosialt bærekraftig

I forbindelse med behandlingen av pensjonsforliket, har det fra arbeidstakerorganisasjonene blitt påpekt et behov for å se på hvordan seniorene blir ivaretatt i arbeidslivet. I dag har seniorene rett til en ekstra ferieuke fra fylte 60 år. Arbeidstakere over 62 år har rett til redusert arbeidstid.

Organisasjonene har påpekt at det må gjøres en innsats fra myndighetene og fra partene i arbeidslivet slik at det legges til rette for at seniorene rent faktisk kan oppnå målet om et forlenget yrkesliv. Dette kan blant annet skje ved kompetanseutvikling, tilrettelegging av arbeidsoppgaver/arbeidstid, unngå generelle sluttavtaler knyttet til alder ved nedbemanning og tiltak som bedrer seniorenes muligheter for jobbytte.

Per i dag sliter seniorene med å få ny jobb. Her må nok en holdningsendring til slik at arbeidsgivere ser på seniorene som en ressurs. Ut fra et samfunnspolitisk synspunkt, bør det vurderes mulige tilskudd/goder for å motivere arbeidsgivere til å tenke nytt, eventuelt ved at forutsetningene kobles opp mot ny IA-avtale.  Det er ikke tilstrekkelig å vedta en økonomisk bærekraftig pensjonsreform. Reformen må tilrettelegges slik at en også lykkes i å oppnå en bærekraftig reform som står seg sosialt.

Kilder: NAV, LO, Akademikerne, regjeringen.no og avtale om fremtidens pensjonssystem mellom regjeringspartiene og partiene Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne