«Rollen som verneombud er ikke alltid uproblematisk»

Et verneombud er en medarbeider som er valgt for å ivareta arbeidstagernes interesser når det gjelder helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det gjelder både den fysiske sikkerheten og det psykososiale miljøet. Reglene om verneombud finnes i arbeidsmiljøloven kapittel 6 og «Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.»

Alle virksomheter som omfattes av arbeidsmiljøloven skal som hovedregel ha verneombud. Hvis en virksomhet har færre enn fem medarbeidere, kan arbeidsgiveren og arbeidstakerne avtale en annen ordning enn verneombud. De kan også avtale at det ikke skal være verneombud i virksomheten.

Hvilke oppgaver har et verneombud?

Det er arbeidsgiveren som er ansvarlig for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig og i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det følger av arbeidsgiverens styringsrett, som innebærer retten til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Ansatte skal som utgangspunkt forholde seg til ledelsen hvis han eller hun har bemerkninger, innvendinger eller bekymringer knyttet til arbeidsmiljøet. Som en følge av dette skal verneombudet kunne kontaktes hvis arbeidsgiveren ikke tar tak i en arbeidsmiljøutfordring innen rimelig tid etter at det er meldt ordinær tjenestevei.

Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Oppgavene til verneombudet går blant annet ut på å påse at arbeidstakerne

• ikke utsettes for fare og at nødvendig sikkerhetsutstyr er tilgjengelig
• gis nødvendig opplæring og trening til å utføre arbeidsoppgavene og at arbeidet kan utføres på en forsvarlig måte

En særskilt oppgave som etter arbeidsmiljøloven ligger til rollen som verneombud, er at han eller hun kan stanse arbeidet i en virksomhet hvis det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse. I tillegg er det verneombudets oppgave å påse at meldinger om arbeidsulykker, som har ført til dødsfall eller alvorlig skade, blir sendt til Arbeidstilsynet og politiet.

Det kan være hensiktsmessig å ha et lokalt reglement om verneombudsrollen. Der kan det konkretiseres rutiner som er hensiktsmessige og tilpasset for den aktuelle virksomheten med tanke på blant annet størrelse og hvilke typer oppgaver den har. Det vil være stor forskjell på behovene for sikkerhet i en virksomhet i forvaltningen sammenlignet med for eksempel sikkerheten på en oljeplattform.

Uansett er det viktig for både verneombudet og ledelsen å ha regelmessige møtearenaer for å snakke om HMS, i tillegg til å ha fellesmøter med medarbeiderne. Verneombudene deltar sammen med tillitsvalgte i møter om medbestemmelse i virksomheten.  I perioder hvor det er hektisk og dårlig tid kan HMS-arbeidet lett bli nedprioritert. Det er gjerne da det er viktig å ha fokus på sikkerhet og arbeidsmiljø, , og verneombudet kan hjelpe ledelsen med å sette temaet på dagsorden.

Verneombudet skal gis tid til å utføre oppgavene som ligger til rollen. I tillegg er arbeidsgiveren pliktig til å sørge for at verneombudet får tilstrekkelig opplæring for å kunne utføre vervet på en forsvarlig måte.

Etter lovendringer i arbeidsmiljøloven § 6-2 fra 1. januar 2024 vil verneombudets oppgaver utvides til å omfatte innleide og selvstendige oppdragstakere.

Hvem kan velges til verneombud?

Alle medarbeidere er valgbare til rollen som verneombud, men det skal «velges blant arbeidstakere som har erfaring og innsikt i virksomhetens arbeidsforhold», jf. forskriften § 3-2. I tillegg bør den som velges ha jobbet i virksomheten de to siste årene, fordi man etter hvert får en bredere kjennskap til virksomheten, som er hensiktsmessig å ha i en slik rolle. Arbeidsmiljøutvalget eller fagforeningene bestemmer hvor mange verneområder det skal være i virksomheten. De må vurdere antall verneområder og størrelsen på områdene ut fra virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig. Hvis det er flere verneområder, skal det velges verneombud for hvert område. Det skal da også velges et hovedverneombud.

Alle ansatte i virksomheten har stemmerett når det skal velges verneombud, med unntak av øverste, daglige leder.

Utfordringer og avgrensninger

Å inneha rollen som verneombud er ikke alltid uproblematisk. Verneombudet skal ikke være en klagemur for medarbeiderne eller en avlaster for arbeidsgiver. Videre er det er viktig at verneombudet setter grenser hvis han eller hun pålegges oppgaver som ikke ligger til rollen.

Lederne kan ikke delegere lederansvar eller administrative oppgaver til verneombud. Ønsker ledelsen å delegere særskilte oppgaver innen HMS-området, skal dette være uttrykkelig avtalt med verneombudet.

Skillet mellom verneombudet og tillitsvalgte kan være vanskelig. En tillitsvalgt er valgt av sin fagforening for å ivareta medlemmenes generelle og individuelle arbeids- og lønnsvilkår. Et verneombud skal ivareta alle arbeidstagernes interesser på arbeidsmiljøområdet. Det er mulig å inneha begge rollene samtidig, men det kan gjøre det vanskelig for både den aktuelle personen, de øvrige medarbeiderne og ledelsen å se hvilken rolle han eller hun til enhver tid representerer.

Juristforbundet anbefaler derfor at rollene som verneombud og tillitsvalgt ikke innehas av samme person.

Midlertidig ansatte kan også velges til verneombud. Det kan imidlertid oppstå utfordrende situasjoner som det kan være vanskelig for en uten fast ansettelse å stå i, som for eksempel omstillingsprosesser. Hvis det er mye misnøye blant medarbeiderne i en sånn prosess, og verneombudet må håndtere mye av dette opp mot ledelsen, kan han eller hun føle seg utsatt i sin egen stilling.