Åpenhetsloven og virksomheters samfunnsansvar 

Åpenhetsloven trådte i kraft 01.07.2022. Lovens formål er å fremme virksomheters respekt og samfunnsansvar for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og tjenester. Forbrukertilsynet skal føre tilsyn med at loven etterleves, samt gi nødvendig veiledning. 

Hvem er omfattet av åpenhetsloven 

Åpenhetsloven virksomhetsområde fremgår av §§ 2 og 3. Den gjelder for større virksomheter som hører hjemme i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge. Større virksomheter er definert til å være virksomheter som omfattes av regnskapslovens § 1-5, eller som overskrider grensene for to av følgende tre vilkår: 

• Samlet salgsinntekt på 70 millioner kroner, definert på samme måte som i regnskapsloven
• Balansesum på 35 millioner kroner, definert på samme måte som i regnskapsloven 
• Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret med 50 årsverk  

For mor og datterselskaper regnes vilkårene samlet.   

Krav til innholdet i aktsomhetsvurderingen

Virksomhetene kan gjøre en aktsomhetsvurdering som skal oppsummeres i en redegjørelse eller en rapport. Ved gjennomføringen av aktsomhetsvurderingen skal virksomhetene gjøre en systematisk og helhetlig gjennomgang av hele organisasjonens drift sett opp åpenhetslovens formål og i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

I vurderingen skal det foretas en risikovurdering av organisasjonens varer og tjenester, og den påvirkning de kan ha på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Type forhold som kan vurderes er, i tillegg til de ordinære menneskerettighetene, risiko for barnearbeid, tvangsarbeid, diskriminering, retten til privatliv, organisasjonsfrihet, en anstendig lønn å leve av og arbeidstid i tråd med arbeidsmiljøloven. Sentrale vurderingsmomenter er hvilke tjenester/varer som tilbys, type bransje og geografiske forhold. 

Minstekrav til aktsomhetsvurderingens innhold fremgår av lovens § 5:  

• a): En generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. 
• b): Opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger
• c): Opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, og resultatet eller forventede resultater av disse tiltakene. 

Det er ingen konkrete krav om hvordan redegjørelsen skal utformes. I forarbeidene spesifiseres det: 

«Virksomhetene må gis fleksibilitet til å utforme redegjørelsen etter eget skjønn, så lenge den oppfyller angitte minstekrav.» 

Av lovens § 4 følger det at vurderingen skal utføres regelmessig, normalt årlig, og stå i forhold til virksomhetens størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten befinner seg i og samlet risiko for brudd på loven. Sentralt i vurderingen er det overordnede samfunnsansvaret. 

I tillegg til å redegjøre for egen virksomhet, skal aktsomhetsvurderingen omfatte leverandørkjeder og forretningspartnere. Dette er definert i lovens § 3, bokstav d) og e). Med leverandørkjede menes enhver i kjeden av leverandører som leverer eller produserer varer, tjenester eller andre innsatsfaktorer som inngår i virksomhetens levering av varer og tjenester, eller produksjon av varer fra råvarestadiet til ferdig produkt. 

Med forretningspartnere menes enhver som leverer varer og tjenester direkte til virksomheten, men som ikke er en del av leverandørkjeden. Nærmere krav til innhold og hvem som omfattes, fremgår av Forbrukertilsynets nettsider. 

Redegjørelsen skal signeres i tråd med regnskapslovens § 3-5, som innebærer at samtlige styremedlemmer skal signere. Begrunnelsen for dette er å gjøre styret ansvarlig. Om ikke daglig leder er en del av styret, oppfordres det til at også vedkommende signerer på redegjørelsen. Videre bør redegjørelsen forankres bredt i virksomheten.

Ved brudd eller risiko for brudd

Lovens intensjon er at dersom det oppdages brudd, eller muligheter for potensielle brudd, så skal virksomheten bruke sine påvirkningsmuligheter for å få bruddet stanset. Rapporten skal redegjøre for hvilke tiltak virksomheten skal gjennomføre for å gjenopprette, begrense og forebygge negative konsekvenser for menneskerettigheter mv. Mulige tiltak kan være å stanse risikofylt aktivitet, gjennomgå varslingsrutiner eller etablering av virksomhetspolicy med forankring i virksomheten. Ved brudd kan det bli aktuelt med pålegg, overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt etter vedtak i Forbrukertilsynet, jf. lovens §§ 11 flg. 

Tilgjengelig informasjon for allmennheten 

Redegjørelsen/rapporten skal være lett tilgjengelig på virksomhetens nettside og det skal gis informasjon i årsberetningen om hvor den er tilgjengelig med det formål å «sikre allmennheten tilgang». Da det er første gang virksomhetene skal i gang med arbeidet med en aktsomhetsvurdering, er det uttalt at Forbrukertilsynet det første året vil bruke tiden på å etablere veiledere og funksjonelle retningslinjer. 

Etter lovens § 6 kan «Enhver» ved skriftlig forespørsel be om informasjon i virksomheten og innholdet i aktsomhetsvurderingen, jf. lovens §§ 6 og 7. Det anbefales at virksomhetene har eget skjema for innsynsbegjæringer. 

Som nevnt ovenfor, vil både aktsomhetsvurderingene, redegjørelsene og prosesser etter åpenhetsloven være i støpeskjeen. Vi antar at det etter hvert som loven blir praktisert, vil det etablere seg referansepunkter fra sammenlignbare virksomheter og organisasjoner, slik at man får konkrete rammer å forholde seg til når det gjelder innhold og innretning på redegjørelsene. Dette vil også gjelde for Juristforbundet som fagorganisasjon. Våre medlemmer vil innen lovens frist den 30.06.2023 ha tilgang til forbundets redegjørelse på våre nettsider.