Språk som arbeidsverktøy

Av Thea Larsen Normann, advokat i Juristforbundet

En arbeidsgiver vil vanligvis forvente at en jurist er god til å formulere seg skriftlig og muntlig. Et dårlig og upresist språk kan få konsekvenser for arbeidsforholdet. Arbeidsgiver kan stille krav til kvaliteten på det arbeidet som den ansatte utfører. Manglende oppfyllelse vil kunne ses på som prestasjonssvikt, og i verste fall gi grunnlag for oppsigelse.

Et dårlig språk kan bli et irritasjonsmoment både for den som skal kvalitetssikre arbeidet og for den som skal motta budskapet. Når man leverer fra seg noe fullt av skrivefeil, vil det kunne oppfattes som at man ikke har jobbet godt nok med teksten og har lite eierskap til oppgaven. Dette får følger for budskapet i det man skal formidle. For den som skal kvalitetssikre innholdet, kan det bli tidkrevende å rette feil som avsenderen burde ha oppdaget.

Dårlige kommunikasjonsferdigheter er noe en arbeidsgiver bør følge med på, og ta tak i hos arbeidstakeren, tidlig i arbeidsforholdet. Dette gjelder særlig dersom det er avvik fra et ønskelig nivå og det er et tilbakevendende problem. Arbeids­takeren må få muligheten til å justere skriveferdighetene sine, og få tilstrekkelig veiledning og råd for forbedringer. Arbeidsgiver bør være tydelig om hvilke forventninger og krav som stilles i den aktuelle stillingen. Gjentatte dårlige kommunikasjonsferdigheter kan være en manglende arbeidsprestasjon. Ved større avvik kan det danne grunnlag for oppsigelse.

Klart språk

Gode kommunikasjonsferdigheter hos jurister er ikke noe nytt, og de fleste jurister er opptatt av å kunne uttrykke seg presist. Likevel er det ofte slik at ikke-jurister sliter med å forstå juridiske tekster. Grunnen til det kan være mange. For eksempel er det ikke uvanlig at jusspråket inneholder lange og innfløkte setninger. Ofte blir vanlige ord brukt i en uvanlig betydning, og det brukes fyllord og overpresiseringer, gammeldagse ord, vage og flertydige ord.

Jurister er ikke alene om å skrive vanskelig, men utfordringen for de juridiske tekstene er at de har et poengtert og viktig innhold. De kan ha et stort nedslagsfelt ved at de når ut til mange. For eksempel er dette tilfellet for lover og forskrifter. Å forstå hva en lovtekst faktisk betyr, kan være vanskelig. Dette gjelder også jurister som selv etter mange års studier, sliter med å forstå og tolke lovtekster.

Det har i flere år vært fokus på et klart språk, blant annet som følge av klarspråk-prosjektet i offentlig sektor. Stadig flere jurister er opptatt av behovet for et klart språk. Domstolsadministrasjonen har for eksempel laget heftet «Anbefalinger om domsskriving». Målet med heftet er å gjøre det lettere for andre enn profesjonelle parter å forstå en doms innhold og begrunnelsen for domsresultatet, og å bidra til utvikling av dommeres ferdigheter innen domsskriving.

For en virksomhet kan det få følger om medarbeiderne ikke uttrykker seg tydelig nok. For juristers del kan et utydelig språk føre til misforståelser hos mottakeren. Det kan være problematisk og resultere i mer arbeid for virksomheten. Dette gjelder for eksempel hvis et vedtak er så vanskelig formulert at mottakeren klager fordi man ikke forstår begrunnelsen for og innholdet i vedtaket.

Det er ikke nødvendig å bruke vanskelige fremmedord for å skrive en god, juridisk tekst. Normalt kan man gjøre seg vel så godt forstått med enkle ord og korte setninger. Målet må være at mottakeren skal forstå budskapet. For å oppnå det, må man som jurist kunne skrive om jussen på en enkel måte, samtidig som man får en god og pedagogisk struktur på teksten.

Språket er under stadig utvikling. Derfor er språket noe man bør jobbe med, og fokusere på, gjennom hele yrkeskarrieren.