Fagartikkel: Hvor jobber du best?

Av Arne Selvik, forfatter, styre- og lederrådgiver

Carl Gustav Jung skrev sine kritikker av Freud i et selvbygget steintårn ved Zürichsjøen. Ludwig Wittgenstein utviklet filosofiske tankrekker i en liten hytte på en fjellhylle i Skjolden i Sogn. J.K. Rowling sjekket inn på en suite på Balmoral Hotel i sin hjemby Edinburgh. Noen kvartaler nedenfor Edinburgh Castle skrev hun så godt at hun beholdt rommet til hun hadde fullført den siste og vanskeligste boken om Harry Potter.

Edvard Grieg hadde sine egne komponisthytter både i Lofthus og på Hop. Da isen løsnet i fossen Skrikjo bak hotell Ullensvang, fikk han inspirasjonen til åpningssatsen i den berømte A-mollkonserten (opus 16), ifølge hotelleier Ellen Utne. Skvulpelyder fra Nordåsvannet på Hop kan ha brakt tankene til Gjende og Gjendine Slålien på Gjendebu. Lyden av Jotunheimen og tonene fra seterjentens kjente vuggesang kom ut fra veggene i hytten, tenker jeg.

I boken Hjemmekontoret skriver journalisten og forfatteren Cecilie Enger om en tilsvarende tilstand i skrivehytten som hun fikk bygget i hagen i Asker:

«Som om det ikke er hjernen jeg tenker med, men veggene. At det er huset selv som har ideer, stolen som er innstilt på å skrive.»[i]

Et forskerpar jeg kjenner i Bergen, flytter hver tirsdag kveld inn på en restaurant i nabolaget, med hver sin PC – når de har barnevakt. Jon Fosse diktet i et ombygget hønsehus i Nordhordland lenge før han flyttet inn i Grotten i Slottsparken.

Hva søkte de?

Hva fant de?

Arbeidsro til å utføre dypt arbeid

I en verden full av distraksjoner er det stadig vanskeligere å finne et sted hvor det er mulig å utføre krevende tankearbeid. Å arbeide flere timer uforstyrret kan skje i isolerte omgivelser, men også med så mye liv rundt en at det er mulig å forsvinne innover i mengden. Og innover i hjernens mangfoldige skattkammer. Både romaner og masteroppgaver kan skrives på kafé. En lagdommer jeg kjenner skriver alle dommene sine på feriestedet sitt i Italia. Med wi-fi over alt kan du være i verden – samtidig som du er i din egen verden.

Distraksjon er ikke et nytt fenomen. Forstyrrelser har imidlertid endret form. Jung, Wittgenstein og Grieg levde i en tid hvor byenes travelhet kan ha vært ille nok. Både Zürich, Wien og Bergen var pulserende byer med industri, handel, automobiler og trikk. Det var ikke nok å flytte fra Landås til Hop, eller fra Zürich til landsbyen Bollingen. På sin store eiendom laget Grieg sin lille komponisthytte. Psykiateren Jung bygget egenhendig sitt murtårn ved Zürichsjøen i 1923, uten strøm eller innlagt vann.

De færreste trenger egne bygg for å finne det perfekte stedet for å arbeide – dypt. En liten pult under trappen kan gjøre nytten for noen. En høvelbenk i naustet, eller en benk i det dypeste hjørnet av parken, kan gi tilstrekkelig ro og konsentrert oppmerksomhet for andre.

Hvor tenker du best?

Jeg har spurt mange mennesker om hvor de tenker best, eller får sine beste ideer. De fleste repliserer spontant at det ofte skjer når de går tur, det være seg ved sjøen eller på fjellet. Noen titter ut over havet. Andre nyter utsikten fra en fjelltopp. Noen vandrer, andre løper. Det er få som nevner kontoret eller arbeidsplassen, med mindre de jobber i et auditorium eller et atelier. Jeg pleier å anbefale ledere å gjennomføre utviklingssamtaler på tur. En leder og en medarbeider i frisk luft - og blikket rettet fremover – snakker åpnere og friere enn på et møterom. Dessuten unngår man ubehagelig og distraherende facework.

Det sies at det var Ludwig Wittgenstein som første gang brukte begrepet en tankegang. Andre tilskriver det Friedrich Nietzsche. Sistnevnte har blitt sitert slik:

              «Det er bare ideer som er utviklet under gange, som har noen verdi.»

Notatene til det som skulle bli Vandreren og hans skygge skrev han på en fjelltur i Sveits. De seks notatbøkene i lommestørrelse kalte han St. Moritzer Gedanken-Gänge. Thomas Espedal gav boken Gå en passende undertittel: Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv.[ii] Han er tydelig inspirert av kjente vandrere fra litteraturhistorien som Rousseau og Rimbaud, for å sitere forlagets bokomtale.

Hvor kommer de dype tankene fra?

Den amerikanske dataviteren, professor Cal Newport ved Georgetown University, lanserte begrepet dypt arbeid i en serie artikler på bloggen Study Hacks: Decoding Patterns of Success. [iii] Newport henter forklaringene på dypt arbeid fra tre ulike fagfelt; filosofi, psykologi og nevrobiologi. Kort fortalt handler det om å gå, være i flytsonen og å bygge myelin.

Vandringens betydning i filosofien (Wittgenstein, Nietzsche) har vært beskrevet helt tilbake til antikken. Sokrates hadde hverken kontor, auditorium eller skrivebord. De store filosofene dro til fjells, gikk langs stranden eller oppsøkte aleneheten. Diogenes bodde i en tønne. Arne Næss bygget hytten Tvergastein oppunder Hallingskarvet.

Det fortelles at Wittgenstein ble rasende da bøndene i Luster inviterte ham på kaffe, etter å ha latt ham være i fred på hytten i tre måneder. Han anklaget dem for å ha avbrutt ham i en viktig tankerekke![iv]

Fenomenet flytsone ble utviklet i 1975 av en ungarsk-amerikansk psykolog med et så vanskelig navn at folk flest tror begrepet er laget av en norsk håndballtrener. Flere idrettslag har sine flyt-modeller pent illustrert på klubbenes hjemmesider. Kort fortalt: Man er i flytsonen når man opplever å være (eller prestere) i feltet mellom krav og evner, mellom angst og kjedsomhet. I en slik tilstand vil de fleste oppleve at arbeidet går lettere, og en får god tilgang til tanker og ideer.[v]

Nevrobiologiens bidrag til forståelsen av dypt arbeid er muligens mest lovende, ettersom den nyere forskningen viser oss hvordan hjernen arbeider, og hvordan vi kan ta hensyn til det i vårt daglige virke. [vi] Hjernens plastisitet innebærer at den delvis formes etter måten den brukes på. Læring krever ofte intens konsentrasjon, men også gjentakelser. Det som kjennetegner store tenkere er ikke måten de er skrudd sammen på, men evnen til å bruke hele sin kraft og oppmerksomhet på det de har bestemt seg for å forstå dypere. Denne konsentrasjonen bidrar til å bygge sterkere nervebaner i hjernen, via axoner som er omsluttet av fettstoffet myelin.

Å bli god på noe innebærer å styrke myeliniseringen av - og mellom – de nevronene som stadig brukes. Det øker ledningshastigheten for impulser i hjernen og styrker evnen til å arbeide raskere og mer konsentrert.[vii]

Multitasking og restoppmerksomhet

Det har vært mye debatt i ulike fagmiljøer om hvorvidt de unge digitalt innfødte gjennom sine distraktive arbeidsvaner lærer seg å «multitaske» eller ikke. Foreldre er opptatt av om barna virkelig lærer godt når de lytter til musikk, ser film, chatter og gjør lekser – samtidig. En foreløpig konklusjon er at hjernen prosesserer aktivitetene sekvensielt, ikke simultant. Overgangene mellom aktivitetene er imidlertid så korte at det kan oppleves som om alt skjer samtidig.

Problemet med forestillingen om evnen til å multitaske, og vår begrensede kapasitet til dypt arbeid, er forsinkelsene som oppstår gjennom såkalt restoppmerksomhet (attention residue).

Sophie Leroys forskning viser at når du går løs på noe nytt, forfølger den forrige oppgaven deg et stykke inn i den nye. Jo flere vekslinger, desto mer psykisk energi tar restoppmerksomheten bort, og den neste oppgaven blir dårligere utført. [viii]

Læring og trening i åpne landskap

Man trenger ikke være forfatter, filosof eller komponist for å ha utbytte av å innrette arbeidet slik at en får mest mulig ut av døgnet og av hjernens kapasitet. Studier av såkalt målrettet trening (deliberate practice) blant idrettsutøvere, musikere og sjakkspillere har ført til heftig diskusjon mellom psykologer som K. Anders Ericsson (Peak) og forfattere som Daniel Coyle (The Talent Code) om hvorvidt det trengs 10.000 timer eller mer for å bli en fremragende utøver. Talent og gener betyr mye, men det er ingen tvil om at evnen og muligheten til å konsentrere seg – i de beste omgivelser – betyr mye på de fleste områder av livet. Også yrkeslivet. [ix]

Spørsmålet er da: Hvor og hvordan kan du balansere konsentrasjon og distraksjon på en slik måte at du får mest mulig ut av det du bruker dagene dine til? Hvilke muligheter har du (eller tar du) til å gå, være i flytsonen og bygge myelin?

Hvor langt er det fra Ulf Lundells Öppna landskap til ditt eget kontorlandskap?

Det er ganske ironisk at man kaller de ørkenaktige kubene i vår tids kontorblokker for kontorlandskap. Først henter vi mennesker inn fra deres naturlige landskap hvor de tenker best. Så lager vi vannhull av bakelitt og plast og transparente stillerom omgitt av kunstig lys, dårlig luft og mer eller mindre naturlige yuccapalmer. Til slutt fyller vi landskapet med mennesker du aldri ville valgt å være sammen med der ute i dine naturlige omgivelser.

Tenke seg til!

---

[i] Lars Saabye Christensen (red.): Hjemmekontoret. Oslo, Cappelen Damm, 2022.

[ii] Oslo: Gyldendal, 2006. Forlaget skriver: Tomas Espedal går fysisk fra Bergen sentrum via en gammel post-vei til Åsane nord for Bergen, og videre i retning Sognefjorden. I andre del av boken går han i fjellene i Hellas og i Tyrkia, og i sentrum av Paris. Underveis utvides verbet "å gå" så det får nesten svimlende dimensjoner. Han går i hundene, han går på fylla.

[iii] I 2016 utviklet han begrepet videre i boken Deep Work. Rules for Focused Success in a Distracted World. New York: Grand Central Publishing.

[iv] Mentoren hans, Bertrand Russell på Cambridge, trodde han hadde gått fullstendig fra forstanden. Kilde: SALONGEN Nettidsskrift for filosofi og idéhistorie, 19. juli 2019. Se også Knut Olav Åmås og Rolf Larsen: Det stille alvoret. Ludwig Wittgenstein i Norge 1913-1950. Oslo: Samlaget, 1994.

[v] Psykologen var Mihaly Csikszentmihalyi (1934-2021).

[vi] Jeg har utdypet dette i boken Ledelse på hjernen. Med hodet på jobb. Bergen: Fagbokforlaget, 2013.

[vii] Arroyo, E.J. et al. (2000). På molekylærarkitekturen av myelinerte fibre. Histokjemi og cellebiologi. 113 (1): 1-18.

[viii] Sophie Leroy har studert hvordan arbeid på hjemmekontor under Pandemien påvirker avbrytelser. Se Leroy, S., Schmidt, A.M., and Madjar, N.: Working from home during COVID-19: A study of the interruption landscape. Journal of Applied Psychology. Under utgivelse. Leroy, S., Schmidt, A.M., and Madjar, N. (2020). Interruptions and task transitions: Understanding their characteristics, processes, and consequences. Academy of Management Annals.

[ix] https://jamesclear.com/deliberate-practice-theory