Milepæl for statsstøtteregler om like vilkår for offentlig og privat virksomhet

En arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen har nylig konkludert med at offentlig næringsvirksomhet i mange tilfeller har kunstige fortrinn som de private bedriftene ikke har,og at Norge må innføre nye regler for å unngå ulovlig statsstøtte. De kunstige fortrinnene kan være fordeler i form av kryss-subsidiering, fordeler i låne- og finansmarkedet og manglende skatteplikt.

ESA: Ulovlig statsstøtte av offentlig næringsvirksomhet

EØS-avtalens regler om statsstøtte vil kunne komme til anvendelse på støtte til offentlig næringsvirksomhet. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har blant annet innledet en prosess knyttet til skattefritaket offentlig virksomhet har etter skatteloven§ 2 – 30. ESA mener også at offentlige aktører mottar ulovlige økonomiske fordeler i form av ubegrensede offentlige garantier, blant annet som følge av konkursforbudet i kommuneloven. Et klart flertall i arbeidsgruppen stiller seg bak en konklusjon der det anses at skattefritaket representerer en støtteordning etter EØS-avtalen artikkel 61, men at konkursimmunitet ikke representerer støtte så lenge markedsaktørprinsippet etterleves og at det derfor er rom for å hevde at ESA ikke i tilstrekkelig grad har påvist at dette fordelsvilkåret er oppfylt.

Reglene må bli tilpasset norske forhold

For at ulovlig statsstøtte skal foreligge, må samhandelsvilkåret være oppfylt. Det er i utgangspunktet tilstrekkelig at støtten kan påvirke samhandelen. Samtidig foreligger det en rettslig usikkerhet om hvor terskelen for samhandelsvilkåret går, fordi EU-Kommisjonen i de siste årene har forsøkt å heve grensen for når tiltak anses å være egnet til å påvirke samhandelen. Så langt har ikke EU-domstolen behandlet disse sakene, og det foreligger derfor ikke noen avklaring på om EU-Kommisjonens nye fortolkning av samhandelsvilkåret vil bli lagt til grunn av EU-domstolen. I spørsmålet om like vilkår mellom offentlige og private aktører er ikke spørsmålet om samhandelspåvirkning nødvendigvis avgjørende slik Virke ser det. Fordi norske forhold er små i europeisk sammenheng, vil mange norske støttetildelinger muligens ikke omfattes av reglene. For norske virksomheter rundt om i hele landet, ofte små bedrifter, kan effekten av etableringshindringer eller utkonkurrering være like alvorlig uavhengig av om samhandelen er påvirket eller ikke.

Involvering av konkurransetilsynet er foreslått

Det må kreves separate regnskaper når det offentlige driver næringsvirksomhet som ikke er utskilt i egne selvstendige rettssubjekter. Dette er en forutsetning for å kunne få innsikt i om statsstøttereglene etterleves. Virke og et flertall i arbeidsgruppen mener også det offentlige må pålegges skatteplikt, når den utøver næringsvirksomhet. Alternativt må det offentlige i disse tilfellene skille næringsvirksomheten ut i egne selskaper.Virke mener det er betydelige fordeler med utskilling. De alternativene som vurderes uten utskilling, med f.eks. fordeling av gjeld og tilhørende rentefradrag på henholdsvis skattefri og skattepliktig del, vil bli kompliserte og lite treffsikre. Utskilling vil minimere fordelene det offentlige har forbundet med konkursimmunitet. Utskilling er dermed en effektiv løsning på de støtterettslige problemstillingene.

Konkurransetilsynet bør også få kompetanse til å gi konkrete pålegg om utskilling, omorganisering eller andre tiltak, dersom markedsaktørprinsippet brytes og slik utskilling vil være proporsjonalt. I tillegg bør tilbakebetaling av ulovlig utbetalt statsstøtte skje til statskassen, for å søke kommunenes insentiver til å unngå ulovlig statsstøtte til egen virksomhet. Forslagene fikk støtte av et stort flertall i arbeidsgruppen, og tiltak for en bedre håndhevelse burde være ukontroversielt.

Dersom rapporten blir fulgt opp med effektive tiltak, står vi foran en milepæl i statsstøtteretten.