

Milepæl for statsstøtteregler om like vilkår for offentlig og privat virksomhet
Virke har, som den ledende hovedorganisasjonen for tjenestenæringene, ofte sett tilfeller der det offentlige har konkurrert på andre vilkår enn det bedriftene selv har mulighet til. Vi har forståelse for at EFTAS overvåkningsorgan, ESA, har innledet en prosess knyttet til skattefritaket som offentlig næringsvirksomhet har.
En arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen har nylig konkludert med at offentlig næringsvirksomhet i mange tilfeller har kunstige fortrinn som de private bedriftene ikke har,og at Norge må innføre nye regler for å unngå ulovlig statsstøtte. De kunstige fortrinnene kan være fordeler i form av kryss-subsidiering, fordeler i låne- og finansmarkedet og manglende skatteplikt.
ESA: Ulovlig statsstøtte av offentlig næringsvirksomhet
EØS-avtalens regler om statsstøtte vil kunne komme til anvendelse på støtte til offentlig næringsvirksomhet. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har blant annet innledet en prosess knyttet til skattefritaket offentlig virksomhet har etter skatteloven§ 2 – 30. ESA mener også at offentlige aktører mottar ulovlige økonomiske fordeler i form av ubegrensede offentlige garantier, blant annet som følge av konkursforbudet i kommuneloven. Et klart flertall i arbeidsgruppen stiller seg bak en konklusjon der det anses at skattefritaket representerer en støtteordning etter EØS-avtalen artikkel 61, men at konkursimmunitet ikke representerer støtte så lenge markedsaktørprinsippet etterleves og at det derfor er rom for å hevde at ESA ikke i tilstrekkelig grad har påvist at dette fordelsvilkåret er oppfylt.
Reglene må bli tilpasset norske forhold
For at ulovlig statsstøtte skal foreligge, må samhandelsvilkåret være oppfylt. Det er i utgangspunktet tilstrekkelig at støtten kan påvirke samhandelen. Samtidig foreligger det en rettslig usikkerhet om hvor terskelen for samhandelsvilkåret går, fordi EU-Kommisjonen i de siste årene har forsøkt å heve grensen for når tiltak anses å være egnet til å påvirke samhandelen. Så langt har ikke EU-domstolen behandlet disse sakene, og det foreligger derfor ikke noen avklaring på om EU-Kommisjonens nye fortolkning av samhandelsvilkåret vil bli lagt til grunn av EU-domstolen. I spørsmålet om like vilkår mellom offentlige og private aktører er ikke spørsmålet om samhandelspåvirkning nødvendigvis avgjørende slik Virke ser det. Fordi norske forhold er små i europeisk sammenheng, vil mange norske støttetildelinger muligens ikke omfattes av reglene. For norske virksomheter rundt om i hele landet, ofte små bedrifter, kan effekten av etableringshindringer eller utkonkurrering være like alvorlig uavhengig av om samhandelen er påvirket eller ikke.
Involvering av konkurransetilsynet er foreslått
Det må kreves separate regnskaper når det offentlige driver næringsvirksomhet som ikke er utskilt i egne selvstendige rettssubjekter. Dette er en forutsetning for å kunne få innsikt i om statsstøttereglene etterleves. Virke og et flertall i arbeidsgruppen mener også det offentlige må pålegges skatteplikt, når den utøver næringsvirksomhet. Alternativt må det offentlige i disse tilfellene skille næringsvirksomheten ut i egne selskaper.Virke mener det er betydelige fordeler med utskilling. De alternativene som vurderes uten utskilling, med f.eks. fordeling av gjeld og tilhørende rentefradrag på henholdsvis skattefri og skattepliktig del, vil bli kompliserte og lite treffsikre. Utskilling vil minimere fordelene det offentlige har forbundet med konkursimmunitet. Utskilling er dermed en effektiv løsning på de støtterettslige problemstillingene.
Konkurransetilsynet bør også få kompetanse til å gi konkrete pålegg om utskilling, omorganisering eller andre tiltak, dersom markedsaktørprinsippet brytes og slik utskilling vil være proporsjonalt. I tillegg bør tilbakebetaling av ulovlig utbetalt statsstøtte skje til statskassen, for å søke kommunenes insentiver til å unngå ulovlig statsstøtte til egen virksomhet. Forslagene fikk støtte av et stort flertall i arbeidsgruppen, og tiltak for en bedre håndhevelse burde være ukontroversielt.
Dersom rapporten blir fulgt opp med effektive tiltak, står vi foran en milepæl i statsstøtteretten.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»