Nedbemanning: – Du er ikke på billigsalg selv om du trenger jobb

Inger-Christine Lindstrøm har rundt 300 karrieresamtaler med jurister i året. Står du i fare for å miste jobben? Dette er hennes råd.

Inger-Christine Lindstrøm. (Foto: Trine Lejon)
Veldig ofte så skjer det jo mange andre ting i et arbeidsliv og i et yrkesforhold, og ikke minst i et menneskeliv, som påvirker og samspiller med det som handler om karrieren, forteller Inger-Christine Lindstrøm. (Foto: Trine Lejon)

– Ofte handler det om råd, men like ofte handler det om å støtte menneskene jeg snakker med i å hente fram sine egne ressurser. Det handler også om å ha et rom der du kan snakke fortrolig med et menneske som ikke allerede er en del av livet ditt, men som har en profesjonell og samtidig menneskelig innfallsvinkel.

Det forteller karriererådgiver Inger-Christine Lindstrøm til Juristen.

I 12 år har hun jobbet i Juristforbundet og hjulpet medlemmer med rådgivning. Hovedoppgaven hennes er å ha en-til-en samtaler med medlemmene om deres karriere.

I løpet av det siste halvåret har Lindstrøm opplevd at flertallet av Juristforbundets medlemmer som søker hjelp, har vært fra privat sektor.

Les mer om nedbemanningene her.

– Tåle å stå i ubehaget

Når en nedbemanning varsles, er det første mange tenker: Hva skjer med meg nå?

Lindstrøms råd er å forsøke å tåle usikkerheten, samtidig som man begynner å tenke gjennom egne behov og alternativer.

– Det er jo noe med å tåle å stå i det ubehaget. Tåle å stå i det å ikke vite, sier hun og legger til:

– Min huskeregel er at snakk og skriv såpass mye om det i andre sammenhenger at du får prosessert det og eltet det.

Inger-Christines råd: Førstehjelp ved jobbkrise
  • Når beskjeden om oppsigelse er kommet, er det viktig å gi seg selv tid til å lande før man går videre.
  • Når det første sjokket har lagt seg: lag en «master-CV» med alt du har gjort og opparbeidet deg av kompetanse.
  • Skriv ned alt du kommer på som du har vært med på. Da oppdager du erfaringer du kan ha oversett eller glemt underveis.
  • Finn noen å snakke fortrolig med, gjerne en profesjonell samtalepartner som kan hjelpe med å sortere situasjonen.
  • Juristforbundets medlemmer kan få individuell samtale med karriererådgiver. Samtalene varer i 45 minutter og forhåndsbestilles på juristforbundet.no.
  • I tillegg kommer samtalene som formidles via advokatkontoret i Juristforbundet.
  • Og så pleier jeg å si: Du har fått jobb før, du får jobb igjen.
  • En nedbemanning kan være en anledning til å gjøre opp status og tenke gjennom hva man ønsker mer og mindre av i arbeidslivet fremover.

Hun anbefaler å ta et «styremøte med seg selv» og gjøre opp status:

– Hva er min plan A? Det kan jo gjerne være at jeg skal vente og se hva som skjer. Og prøv å ikke krisemaksimere.

Samtidig mener Lindstrøm at det alltid er lurt å ha en plan B.

– Uansett hvor fornøyd du er med jobben din, hvor godt kompetansen din passer til oppgavene, hvor høyt du elsker det arbeidsplassen driver med eller hvor gode relasjoner du har til kolleger og ledere, må du tenke at du er innleid. Det ligger et bytteforhold i bunnen: Din kompetanse mot lønn og andre goder, utdyper hun.

– Kan oppleves som en avvisning

Det å miste en jobb eller få beskjed om at man kan bli rammet av en nedbemanning, handler ikke bare om økonomi og karriere, understreker Lindstrøm. For mange er tilknytningen til arbeidsplassen sterk, og en slik beskjed kan derfor oppleves som en personlig avvisning.

Hun møter ofte mennesker som plutselig begynner å tvile på sin egen kompetanse.

– De ser på meg og sier, vet du hva, akkurat nå så kjennes det som om jeg ikke kan noen ting. Og så sier jeg at, vet du hva, det der er den absolutt vanligste følelsen, tror jeg.

Derfor spør Lindstrøm også dem hun snakker med, om de har noen rundt seg som de kan dele situasjonen med. Hun sier det finnes eksempler på at enkelte ikke tør å fortelle om jobbkrisen til sine nærmeste.

Hun mener det er viktig å skille mellom den akutte følelsen av å ha blitt valgt bort og hva man faktisk har av kompetanse og muligheter videre.

– Kritikeren som de fleste har på skulderen, som nå begynner å snakke om at du mister jobben kanskje er fordi du ikke er flink, eller fordi du ikke har potensiale, lyver, understreker hun.

Rett blikket framover

Etter hvert mener Lindstrøm at oppmerksomheten bør flyttes fra det som har skjedd, til hva man kan bidra med videre.

– Dette fyller sannsynligvis mye mer hos deg enn hos folk rundt deg. Arbeidsmarkedet er opptatt av hva du kan gjøre for dem fremover.

Hun fraråder å bruke mye plass i en søknad på å forklare hvorfor man har fått sluttpakke eller blitt rammet av en nedbemanning.

– Spør deg selv om du har behov for å skrive et langt avsnitt om dette for din egen del eller for den nye arbeidsgiverens del. Veldig ofte er svaret at det er mest for din egen del. Skriv det gjerne, men ikke bruk det i søknaden.

Hun minner også om at et opphold eller et ufrivillig jobbskifte ikke er så uvanlig som det kan føles når man står midt i det.

– Det finnes nesten ikke en CV blant folk som har vært lenge i arbeidslivet som ikke har en bråstopp, kanskje også en som ikke var selvvalgt. Det er ingen katastrofe, sier Lindstrøm.

– Du er ikke på billig salg

Når jobbsøkingen starter, bør man heller ikke gripe etter den første muligheten for enhver pris.

Hun mener det er svært sannsynlig at det finnes andre arbeidsgivere som vil være interessert i kompetansen man har, men at man selv må ta initiativ for å finne dem.

– Du er ikke på billig salg selv om du trenger en fast jobb. Du må fortsatt spørre deg selv: Vil jeg jobbe med disse menneskene?

Råd for veien videre
  • Hold på døgnrytmen, så du kan gå på intervju på kort varsel. Inviter deg selv på kaffe eller lunsj med noen.
  • Kom i gang med jobbsøkingen, men ta vare på deg selv og behold struktur i hverdagen.
  • Avklar referanser med tidligere leder på forhånd.
  • Ring på stillinger du vurderer å søke på, og ha et konkret spørsmål klart.
  • Forbered deg på vanskelige spørsmål om hvorfor du sluttet, og øv på et kort og avklart svar.
  • Vær kort og saklig om det som har skjedd. Ikke bruk intervjuet til å forklare eller forsvare deg.
  • Tenk bredt i jobbsøkingen. Du trenger ikke bestemme deg for om du vil ha jobben før du faktisk har fått et tilbud.
  • Vær tydelig på hva du kan og hva du ønsker å bidra med fremover, ikke bare hva du har gjort tidligere.

Det gjelder også når man sitter i et jobbintervju.

– Hvis man kommer på intervju etter en nedbemanning, kan man få spørsmål som: «Jaså, hvorfor ville de ikke ha deg da?» Hvordan bør man håndtere det?

– Man må være forberedt og ha en kommunikasjonsstrategi. I den første tiden kan man være litt hudløs og lure på om det var noe med en selv. Slike spørsmål kan treffe et ømt punkt og trigge noe av det vi mennesker er mest redde for, nemlig avvisning. Derfor er det viktig å øve på hvordan du skal svare, sier Lindstrøm.

Men intervjuet går begge veier, understreker hun. Kandidaten bør også legge merke til hvordan arbeidsgiveren møter en sårbar situasjon.

– Hvis dette virker som de ikke rommer den sårbarheten som ofte ligger bak en nedbemanning, da må du spørre deg selv, vil jeg jobbe med mennesker som forholder seg til andre mennesker på den måten?

For Lindstrøm handler det til slutt om å klare å holde fast i at en nedbemanning er én del av et langt arbeidsliv – ikke en dom over egen verdi.

– Du er minst like verdifull, selv om det ikke føles sånn. Ikke si noe til deg selv som du ikke ville sagt til favorittmennesket ditt her i verden.

Og etter hvert bør blikket rettes fremover:

– Du eier kompetansen din. Yrkeslivet ditt er et langt løp. Det at du er på et vanskelig sted akkurat nå, betyr ikke at det ikke er mye spennende som venter.