Kritiske jobbferdigheter du ikke lærte på studiet
Det er den siste tiden satt søkelys på mental helse og arbeidspress blant jurister, især advokater. Sykefraværsstatistikken forteller oss at yngre arbeidstakere er spesielt utsatt for helseskadelig stress. Hvorfor skjer dette, og hva kan du som ung jurist gjøre for å trives og prestere godt på jobb?
Av Kristin Weholt, karriererådgiver i Juristforbundet og coach
Vel å merke har du som jurist et fem år langt profesjonsstudium bak deg. Men mange unge jurister får et brutalt møte med jobbhverdagen. Den er så fundamentalt forskjellig fra studiedagene. Det kan være fristende å peke på lederen og arbeidsgiveren din, og mene at du ikke får det du trenger derfra. For all del – arbeidsgiver har et stort, lovpålagt ansvar for at du trives på jobb. Men ledelse innebærer mange dilemmaer. Og du har selv en del av ansvaret for at arbeidshverdagen blir god. Skal du kunne ta dette ansvaret, krever det noen kritiske ferdigheter du ikke lærte på studiet.
Sosiale medier har skapt nye behov
De to yngste generasjonene på jobbmarkedet i dag – altså dem som er født på 80-tallet og utover – har stressutfordringer vi ikke ser i samme grad hos eldre generasjoner. Årsakene til at vi opplever langvarig stress er sammensatte. Men ett særtrekk ved deg som tilhører de to unge generasjonene, er at du har vokst opp med internett. Telefon og e-post har avbrutt deg i ett kjør. De åpner for et grenseløst arbeid, om ikke du har gode vaner. I sosiale medier har du fått umiddelbare tilbakemeldinger, sammenlignet deg, og blitt påvirket av forestillinger om hvordan et ideelt liv skal se ut. Dette har fått konsekvenser for hvordan du har blitt som arbeidstaker.
En vanskelig generasjonskløft
Det er faktisk en global trend at yngre arbeidstakerne stiller større krav til arbeidsgiver enn tidligere generasjoner har gjort. Unge i dag ønsker høy grad av fleksibilitet og balanse mellom arbeid og fritid. De er verdidrevne, og forventer at arbeidsgiveren deres tar sosialt ansvar i samfunnet. De har større behov enn tidligere generasjoner for tilbakemelding og anerkjennelse. Og allerede som nye i arbeidslivet forventer de å ha stor innflytelse på beslutninger tatt av ledelsen. Eldre ledere oppfatter ofte de unge som storforlangende, og samtidig lite robuste mot stress. Dette skaper gnisninger.
Fleksibilitet og samarbeid
Å sette deg inn i hvordan du kan lede deg selv og bruke lederen din best mulig, er noe av det klokeste du kan gjøre for karrieren din. For det første må du finne en arbeidsgiver som jobber for noe du synes er meningsfullt. Da må du kjenne verdiene dine! Du må kunne identifisere målene dine og prioritere riktig, samtidig som du håndterer andres forventninger til deg. Og “de andre” har ikke nødvendigvis samme prioriteringer som deg. Da blir grensesetting viktig. Resultatene du produserer er ikke lenger bare opptil deg selv heller. Du må kunne samarbeide og kommunisere med mennesker som er forskjellige fra deg.
Fravær av tilbakemeldinger
De dagene er over da du får tydelige tilbakemeldinger i form av karakterer på det du leverer. Kan hende har du en leder som ikke engang er jurist. Som ikke har forutsetninger for å gi deg faglig sparring og tilbakemeldinger i det hele tatt. Da må du lære hvordan du kan evaluere deg selv. Du må se muligheter til å trene dedikert på nødvendige ferdigheter, og finne faglig støtte i det større nettverket ditt. Kanskje forventer du at lederen din skal motivere deg. Men du vet selv best hva som motiverer deg, og hva som trigger deg.
Generasjon prestasjon
Det hører med til historien at unge arbeidstakere i dag er flinke! De vil gjerne prestere på høyt nivå. Du kan potensielt være gull for arbeidsgiveren din! Mange ledere går nå på kurs for å lære å forstå de yngre ansatte bedre, så disse får komme til sin rett. Men når jeg skriver «potensielt være gull», er det fordi et slikt prestasjonsjag også har en slagside. En del av årsaken til at mange unge, flinke jurister opplever mye stress, er at de identifiserer seg for sterkt med resultatene sine. Kanskje er du vant til å være flink. Men det vil garantert komme dager i arbeidslivet da du ikke føler deg flink. Har du ferdighetene til å takle det?
Hvem blir du i motgang?
Hvis selvbildet ditt slår sprekker straks du gjør en feil eller ikke føler på mestring, vil du ikke bare gå glipp av masse nødvendig læring. Du vil også ha lav motstandsdyktighet mot stress. Lederen din kan gjøre det trygt for deg å feile, og hjelpe deg til å lære. Men ofte er ikke det nok når identiteten din henger nøye sammen med det å være flink. Hvis perfeksjonisme og bedragersyndromet saboterer en ellers god jobbhverdag, vil du ha stor nytte av å lære deg å håndtere den indre kritikeren og prestasjonsangst.
En svært verdifull jurist
Som arbeidstaker er det mye du ikke har innflytelse på. Du leder deg selv når du ser hva du kan påvirke, og benytter deg av dette handlingsrommet. Men selvledelse er også å kunne akseptere det du ikke har innflytelse på. I arbeidslivet må du kunne fungere godt under skiftende omstendigheter. Du må kunne møte motgang og endringer med psykologisk fleksibilitet. Alle disse ferdighetene – som overordnet kalles “selvledelse” - kan du trene opp! Det vil ikke bare gjøre deg til en svært verdifull jurist. Det vil også sikre deg høy grad av trivsel og god mental helse. Derfor har vi i Juristforbundet utviklet to digitale kurs i selvledelse, som er tilgjengelige for alle våre medlemmer: «Trivsel og stressmestring på jobb» og «Kritiske jobbferdigheter du ikke lærte på studiet». Du finner dem på nettsidene våre bak innlogging. Vi håper du vil ha stor nytte av dem!