Uorganiserte i lokale lønnsforhandlinger?

Erik Graff, spesialrådgiver i Juristforbundet

I slike stunder er det viktig å minne om at organisasjonsfrihet er en av de viktigste verdiene i et liberalt demokrati. Organisasjonsfriheten er som kjent både positiv og negativ. Man skal ha rett til å organisere seg og arbeide for felles interesser, men man skal også ha rett til å stå utenfor. Går vi tilbake til okkupasjonen av Norge så vi et autoritært og illegitimt regime som forsøkte å tvangsorganisere blant annet lærere og politiansatte til ideologisk definerte organisasjoner. Util­børlig press for innmelding finnes det også flere, og mindre ekstreme, eksempler på. Retten til å si nei må derfor alltid være der.

Juristforbundet ønsker å organisere alle jurister som bor og arbeider i Norge. Dette gir oss slagkraft i interessearbeidet, og det gir oss betydelig styrke i den organisasjonspolitiske aktiviteten som er viktig for hele profesjonen. Vi er avhengig av mange medlemmer for å få til dette, og lykkes vi vil alle jurister få noe tilbake. Det er et felles løft for felles mål. Likevel må vi tåle at noen velger å stå utenfor. 

Hvorfor likebehandling?

Det må likevel stilles spørsmål om det er riktig at alle skal nyte godt av de rettighetene og godene som det organiserte arbeidslivet har klart å etablere, som f.eks. å bli omfattet av de lokale forhandlinger. Her må vi gå tilbake i historien.

De første fagforeningene som ble etablert måtte kjempe for å få på plass tariffavtaler. Vi er i siste del av 1800 tallet og frem mot første verdenskrig, og før arbeidslivets regler hadde funnet sin form. Noe av det viktigste for fagforeningene var at tariffavtalene skulle gjelde alle ansatte. Hvis ikke kunne arbeidsgiver ansette uorganiserte arbeidere på lavere lønnsvilkår. Det ville underminere tariffavtalen fullstendig.

På samme måten var det avgjørende å forhindre at uorganiserte skulle få bedre betingelser enn de organiserte. Da kunne organisasjonsfiendtlige arbeidsgivere premiere de uorganiserte med høyere lønn, og slik sett undergrave de organisertes forsøk på å etablere forutsigbare tariffavtaler.

Dagens arbeidsliv er rammet inn av et omfattende lov- og avtaleverk. De tøffe kampene fra tidlig 1900-tallet tilhører historien. Men prinsippet om likebehandling av organiserte og uorganiserte er fortsatt viktig. Og selv om man til tider kan irritere seg over «gratispassasjerer» er det kanskje arbeidstakersiden som har mest å vinne på at det holdes i hevd.

«Likebehandling» er senere erstattet med begrepet tariffmessig ufravikelighet. Prinsippet er nedfelt i Arbeidstvistlovens § 6, uten at det det kan leses direkte ut av teksten. Ufravikelighetsprinsippet er ulovfestet og baseres på en «stilltiende forutsetning» som det sies i faglitteraturen.  

Tariffmessige ufravikelighet betyr ikke at alt er likt

Tilbake til de lokale lønnsforhandlingene. Ufravikelighetsprinsippet betyr ikke at de uorganiserte kan opptre som om de var organisert. Det er organisasjonene som har etablert forhandlingsordningene, og det er de organiserte som forhandler frem resultatene. De uorganiserte har ingen forhandlingsrett.

Til tider ser vi at enkelte arbeidsgivere misforstår og blant annet inviterer de uorganiserte til å fremme krav etter overenskomstens bestemmelser. Dette har de ikke anledning til. Arbeidsgiver er imidlertid forpliktet til å ivareta de uorganisertes interesser. Det betyr at arbeidsgiver alene kan fastsette lønnsøkningen til de uorganiserte, og de uorganiserte må passivt avvente arbeidsgivers beslutning.   

Hvilke konkrete kjøreregler gjelder for behandlingen av uorganiserte i de lokale lønnsforhandlingene?

Tariffområdene løser dette på ulike måter. I KS området er det tatt inn en bestemmelse, i vedlegg 3 til hovedtariffavtalen, fjerde overskrift, som regulerer behandlingen av de uorganiserte. 

Arbeidsgiver er her forpliktet til å opplyse om den gjennomsnittlige reguleringen som tenkes gitt til de uorganiserte. Informasjonen skal formidles til de tillitsvalgte før de lokale forhandlingene er sluttført. Etter at informasjonen er gitt kan ikke tildelingen til de uorganiserte økes. Dette gir de tillitsvalgte mulighet for å imøtegå den planlagte reguleringen til uorganiserte, eller til å tilpasse de videre forhandlingene utfra denne kunnskapen.

I statlig sektor forhandles det lokalt innenfor en gitt ramme, som også vil kunne omfatte de uorganisertes lønnsmasse. I virksomheter der Akademikerne m.fl. har flertall av de ansatte, vil de uorganiserte ivaretas i disse forhandlingene (jfr. brev fra KDD til virksomhetene, punkt 7.2.). Det betyr videre at arbeidsgiver må legge frem krav på vegne av de uorganiserte i forhandlingene med organisasjonene. I stortingsvedtak 819 fra 2022 sies det at lønnen til de uorganiserte skal reguleres i samsvar med det avtaleområdet som dekker flest årsverk i den enkelte virksomheten.

Formuleringen gir de lokale partene handlingsrom for hvordan dette skal gjøres, og de tillitsvalgte har betydelig mulighet til å påvirke prosessen. 

Fortsatt mulig å jobbe for medlemmene

Likhet ikke er et entydig begrep. I et system med lokale, kollektive forhandlinger vil det være individuelle variasjoner utfra de kriteriene som gjelder og situasjonen lokalt. Dette er også hensikten med en slik forhandlingsordning. 

Om de organiserte et gitt år kommer bedre ut enn de uorganiserte betyr derfor ikke at ufravikelighetsprinsippet er brutt.

Så lykke til med de kommende lokale forhandlingene. Det er helt legitimt å ivareta egne medlemmers interesser fullt ut.