Arbeids­taker­organisasjonenes rolle i retts­staten

Det siste halvåret har det blitt tydeligere for mange flere at fagorganisasjonene utgjør en viktig samfunnspilar. Det er fristende å si at arbeidstakerorganisasjonene er den «femte» grunnstenen i rettsstaten, skriver advokat Ragnhild Bø Raugland.

Torsdag, 8. oktober 2020 - 7:27

Juristforbundet er opptatt av rettsstaten og av rettssikkerhet. Det siste halvåret har det blitt tydeligere for mange flere at fagorganisasjonene utgjør en viktig samfunnspilar. Det er fristende å si at arbeidstakerorganisasjonene er den «femte» grunnstenen i rettsstaten.

Det er imidlertid ikke nytt at fagorganisasjonen samarbeider med myndighetene for å finne gode og funksjonelle rammer for arbeids- og samfunnsliv. Trepartssamarbeidet er en etablert modell for arbeidslivet, og defineres som den nordiske modellen. Slik vi ser det, representerer dette samarbeidet et vesentlig element i rettsstaten, med konkrete bidrag til økt rettssikkerhet.

Fagorganisasjonenes faktiske rolle

Noe av bakgrunnen for hvorfor arbeidstakerorganisasjonene tradisjonelt sett har hatt en viktig rolle, er at de de blant annet har bidratt til å etablere gode rammer og rettigheter for arbeidslivet, hvilket er bra både for den enkelte arbeidstaker og for samfunnet generelt.

Organisasjonene er samlende, de ser helheten og de representerer store deler av arbeidstakerne. Denne rollen synes å ha blitt styrket og tydeliggjort under organisasjonenes innsats i forbindelse med samfunnets dugnad under koronakrisen.

Her bidro organisasjonene med innspill og forslag til lover og forskrifter, for eksempel i tilknytning til endringer i permitteringsregelverket og utvidede ordninger i folketrygdloven. Det var behov for handlekraft for raskt å få på plass regelverk tilpasset den nye og akutte situasjonen samfunnet sto ovenfor.

I enkelte sektorer måtte det gjøres tilpasninger i tariffavtalene, blant annet med enighet om å skyve vårens sentrale lønnsoppgjør til høstsemesteret. Det måtte finnes fleksible ordninger for arbeidstid og overtid, samt aksept for omorganisering av arbeidsoppgaver utover stillingens avtalte, faglige innhold.

Mange har sett på fagorganisasjonene som «vakthunder» for etablerte arbeidstakerrettigheter. Når situasjonen krever det, har arbeidstakerorganisasjonene sammen med arbeidsgiverorganisasjonene, vist stor vilje til å finne gode løsninger.

Arbeidslivet og samfunnets behov for justeringer under koronakrisen tilsa at tradisjonelle arbeidstakerrettigheter måtte vurderes i et nytt perspektiv. Fleksible organisasjoner på begge sider av «forhandlingsbordet» bidro i denne sammenheng til å finne løsninger tilpasset den nye situasjonen.

Dersom organisasjonene ikke hadde vært der med erfaring og evne til å finne tilpassede ordninger, kunne det isteden vært opp til de enkelte virksomhet å gi pålegg og beordringer. Dette ville vært en tyngre prosess, og ville neppe gitt like gode resultater, verken for arbeidstakerne, virksomhetene eller samfunnet.

Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd er et forum hvor partene i arbeidslivet og representanter for regjeringen møtes for å diskutere sentrale utfordringer i arbeidslivet, inklusive pensjonsspørsmål og likestillingspolitikk. Forumet har møttes jevnlig under vårens krisesituasjon, blant annet for å utveksle informasjon og diskutere aktuelle tiltak for arbeidslivet, som behov for endret regelverk.

Samarbeidet har vist seg å være nyttig for alle parter. Dialogen har bidratt til økt samhandling med målsetning om å få på plass ordninger som ivaretar alle partene, både samfunnet, virksomhetene og arbeidstakerne. Ett eksempel på denne samhandlinger er behovet for utvidede permitteringsordninger og utvidede antall dager med omsorgspermisjon for tilsyn med barn, ikke bare ved sykdom, men også ved stengte skoler/barnehager og mulig karantene.  

Tillitsbarometer

På tross av at arbeidstakernes organisasjoner denne våren ble satt i forhandlingssituasjoner hvor man opplevde press på opparbeidede rettigheter, har organisasjonene fått en samfunnsmessig økt tillit.

Dette kommer frem av «Tillitsbarometeret» som utarbeides av Respons Analyse og som lanseres hvert år under Arendalsuka. Barometeret henvender seg til norske institusjoner, politiske partier, media og organisasjonene. I sine målinger vektlegger de tillit, demokrati og påvirkningskanaler.

Fagorganisasjonene representert ved hovedsammenslutningene har en høy score, samtidig som de har fått økt tillit det siste året. Det viser at stadig flere ser verdien av å være en del av en fagorganisasjon, samt at organisasjonene anses for å være viktige og seriøse aktører i samfunnsdebatten.

Organisasjonene bidrar til samhandling, ikke bare mellom partene i arbeidslivet, men også mellom arbeidsliv, pressen, politiske partier og de tradisjonelle rettsstatsaktørene, med den lovgivende og utøvende statsmakten.

På denne måten sikrer de rettsstaten og demokratiske prosesser. Juristforbundet, og vår hovedsammenslutning Akademikerne, bidrar inn i denne dialogen. Vår intensjon er at vi skal videreutvikle dialogen, også når vi en gang kommer tilbake til den normale samfunnssituasjonen.

Hvor langt kan arbeidsgiver gå i å gi instrukser for arbeidstakerens privatliv?

Juristforbundet mottar stadig henvendelser hvor det stilles spørsmål om hvor langt en arbeidsgiver kan gå i å legge føringer og restriksjoner for arbeidstakeren. Dette gjelder ikke bare i forbindelse med arbeidet, som bruk av hjemmekontor og arbeidsreiser, men det gjelder også spørsmål om begrensninger for arbeidstakerens fritid. Dette spørsmålet har aktualisert seg nå som samfunnet delvis har åpnet opp etter koronasituasjonen, men hvor det fortsatt er smittefare i samfunnet.

Regjeringen treffer beslutninger for smittevern. I tillegg kan lokale myndigheter legge føringer tilpasset den lokale smittesituasjonen, for eksempel ut fra lokal smittespredning. Det kan komme anbefalinger som rammer særskilte institusjoner eller transportmidler.

I forbindelse med sentrale smittevernsregler må det sondres mellom det som er vedtatte pålegg, som for eksempel reglene om karantene, og det som er anbefalte retningslinjer. Politiet har myndighet til å påse at pålegg i smittevernsregelverket etterleves. Ved anbefalte retningslinjer, utøves ikke politimyndighet, men en oppfordring fra politi og myndigheter om at anbefalingen etterleves.

Det ligger imidlertid ikke i regelverket noen rett for arbeidsgiver til å gi pålegg som begrenser arbeidstakerens fritid, utover de vedtatte smittevernsreglene fastsatt av myndighetene. En arbeidsgiver kan derfor i utgangspunktet ikke forby en arbeidstaker å gå på et regulert, privat arrangement eller pålegge bruk av smittevernsutstyr, som munnbind og plasthansker i private sammenhenger.  

På den enkelte arbeidsplasser kan det imidlertid være hensyn som gjør at det er særskilte behov for regulering. Typisk kan dette være en helseinstitusjon eller en institusjon med stor kunde- eller brukeraktivitet.

Dersom en virksomhet ønsker å ha egne, strengere retningslinjer på arbeidsplassen enn det som følger nasjonalt, er vårt råd at dette vurderes og drøftes med de lokale tillitsvalgte. Partene kan da sammen gjennomgå behovet for regulering. Det kan være i forbindelse med reiseaktivitet, praktiske lunsjordninger, sosial omgang og bruk av smittevernsutstyr.

Dersom partene er enige om at dette vil være hensiktsmessig for alle parter, som pålagt bruk av munnbind på kollektivtransport, kan partene forhandle seg frem til en avtale om dette. Momenter i forhandlingene vil være varighet på tiltaket, hvor inngripende tiltaket er, mulig økonomisk dekning fra arbeidsgiver og eventuelle reaksjoner ved brudd.

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.

Emneord: 

Ledige stillinger:

LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet, Rogaland statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
25.11.2020
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet, Hedmark og Oppland statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
27.11.2020
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet, Trøndelag statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
27.11.2020
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet, Troms og Finnmark statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
27.11.2020
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet, Nordland statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
27.11.2020
LOGO Kommunal- og moderniseringsdep
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Søknadsfrist: 
30.11.2020
LOGO Vestfold tingrett
Vestfold tingrett
Søknadsfrist: 
30.11.2020
LOGO Drammen
Drammen kommune
Søknadsfrist: 
30.11.2020
LOGO EOS Utvalget
EOS Utvalget
Søknadsfrist: 
01.12.2020
LOGO NAV
NAV Klageinstans, Styringsenhet, Tønsberg
Søknadsfrist: 
02.12.2020
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
02.12.2020
LOGO Drammen kommune
Drammen kommune
Søknadsfrist: 
02.12.2020
LOGO Wigemyr & Co
Wigemyr & Co, Kristiansand
Søknadsfrist: 
05.12.2020