«Når hjemmet blir et fengsel - bindingstid i leiekontrakter»
- Et forbud mot bindingstid vil gjøre at husleieloven i større grad gjenspeiler virkeligheten i dagens leiemarked, nemlig at utleier i praksis dikterer ethvert vilkår i leieavtalen, skriver Ingeborg Jorde Petersheim.
Av Ingeborg Jorde Petersheim, Jussbuss v/ husleie- og ID-svindelsgruppen
Det skrives nesten daglig om mange tusen som står uten et sted å leie husrom. Etterspørselen er enorm, og den enkelte blir desperat i søken etter et sted å bo. I møte med en aktuell utleier, vet en at det ikke nytter å forhandle om leiepris eller andre avtalevilkår – det står jo tusenvis i kø som er klare for å få leie.
Det er i slike tider at det blir særlig synlig at leietakere trenger et sterkere vern i husleieloven.
Det ble i 2023 oppnevnt et husleielovutvalg, som høsten 2024 avga sin utredning til ny boligleielov til Kommunal- og distriktsdepartementet. Et av forslagene i utredningen er å innta en regel om at leietaker skal ha en ufravikelig rett til å si opp en leieavtale, altså et forslag om å stenge adgangen til å avtale bindingstid.
Jussbuss er svært positive til dette, og vi håper behandlingen av lovforslaget blir prioritert i neste stortingsperiode.
En tredjedel av Jussbuss sine husleiesaker i 2024 omhandlet avslutning av leieforhold. Størsteparten av sakene går ut på at leietaker har et ønske om å avslutte leieforholdet, for eksempel i sammenheng med at boligen er i dårlig stand eller at utleier tar seg inn i boligen uten en rettmessig grunn.
Vi ser at muligheten til å komme seg ut av leieforholdet blir svært begrenset i tilfellene det er avtalt bindingstid.
Husleielovutvalget viser i utredningen til at blant annet fremleie er et alternativ ved bindingstid. De kommer imidlertid fram til at det ikke utgjør et tilstrekkelig kompromiss, med den begrunnelse at det kan sette leietaker i «en komplisert juridisk situasjon som mellomledd mellom utleier og framleier». Jussbuss er enige i dette.
Til tross for at det i teorien er stor avtalefrihet ved inngåelse av leieavtaler, mener Jussbuss at leietakers forhandlingsposisjon er svak. I dagens marked er det klart at mange ser seg nødt til å imøtekomme utleiers ønsker og vilkår ved avtaleinngåelse, da en er helt avhengig av et sted å bo. I slike tilfeller vil leietakeren sjelden ta sjansen på å stille spørsmål ved ugunstige avtalevilkår, så som bindingstid.
Innføring av et forbud mot bindingstid vil gjøre at husleieloven i større grad gjenspeiler virkeligheten i dagens leiemarked, nemlig at utleier i praksis dikterer ethvert vilkår i leieavtalen. Husleielovutvalgets vurdering av dette punkt er klar – det skal være mulig å si opp en leieavtale når som helst i leieperioden.