- Forliksrådet - når kompetanse er 'ønskelig', men ikke nødvendig
- Ville du latt deg operere av en kirurg uten medisinsk utdanning? Eller hva med å fly med en pilot uten flysertifikat? Sannsynligvis ikke. Ville du da tatt en rettslig konflikt til forliksrådet?, spør saksbehandlerne i Jussformidlingen.
Av Aleksandra Liverød og Karoline Frøseth, saksbehandlere hos Jussformidlingen
Forliksrådet har lenge vært en hjørnestein i det norske rettssystemet hvor formålet er å løse sivile konflikter eller tvister på lavest mulig konfliktnivå. Til tross for rådets tilsynelatende enkle og kostnadseffektive natur, har forliksrådet vært gjenstand for kritikk fra både politikere og jurister.
Jussformidlingen mener at dagens ordning ikke er egnet for å ivareta borgernes rettsikkerhet, og at det er behov for fagkyndige medlemmer i forliksrådet.
Vi i Jussformidlingen opplever stadig at saker vi sender inn til forliksrådet blir innstilt når det kommer til en tilsvarsprosess, som en følge av at deres medlemmer oppfatter saken som «for komplisert». Det fremstår da som at det er enklere å innstille saken, enn å sette seg inn i faktum og de tilhørende reglene.
Hvordan kan dette gi en reell mulighet til å løse saken på lavest mulig konfliktnivå?
Ved tiltredelse som medlem i forliksrådet får man tilbud om et valgfritt e-kurs som varer i 30-40 minutter hvor man får en introduksjon i saksgangen. Videre anbefaler Sivilrettsforvaltningen at man deltar på et «kom-i-gang-møte» som man selv arrangerer med eksisterende medlemmer for erfaringsutveksling og forventningsavklaring. Dersom alle medlemmene skal byttes ut kan man benytte møtet til å «bli kjent»[1]. Til tross for lite kompetanse får medlemmene «godtgjørelse tilsvarende to tredjedeler av den offentlige salærsats for advokater mv.».[2]
Formålet med forliksrådet er at den alminnelige samfunnsborgeren skal kunne ivareta sine rettslige interesser uten å gå i økonomisk ruin. I tillegg skal forliksrådet behandle sivile småkrav, slik at rettsapparatet kan behandle mer komplekse saker. Ved at saken innstilles er neste steg tingretten. Dette legger opp til en dobbeltbehandling, forutsatt at parten har råd til å dekke sakførsel, uten en reell behandling i første omgang. Dobbeltbehandling vil stille både den enkelte part i en enda vanskeligere posisjon fordi man må dekke kostnader i to instanser, samt at rettsapparatet får en unødvendig ekstra belastning.
Vi stiller spørsmål ved det manglende kravet til kompetanse. I stillingsutlysninger står det at juridisk utdanning er «ønskelig», men langt ifra et absolutt krav. For å ha et velfungerende forliksråd, som oppfyller formålet og dets hensikt, bør man tilegne det mer kompetanse. Dersom det stilles krav til noe juridisk kompetanse vil det heve forliksrådets mulighet til å behandle begge sider av én og samme sak. Dette behøver ikke å være en master, men selv et årsstudium vil ruste et medlem betraktelig mer enn et valgfritt e-kurs på 30-40 minutter. Dessuten bør det opprettes flere obligatoriske kurs for medlemmene, slik at et man sikrer tilstrekkelig juridisk kompetanse.
Vi i Jussformidlingen ser et potensiale i forliksrådet som et lavterskel tvisteløsningsorgan. Dessverre er det slik at forliksrådet i dag fremstår som en kirurg uten medisinsk utdanning – altså en instans uten kompetanse.