«Rettferdighet for de rike? Derfor trenger vi en juridisk fastlege»
- En juridisk førstelinjetjeneste kan sammenlignes med fastlegeordningen, skriver Celine Kristiansen.
Det norske samfunnet har gjennomgått en omfattende rettsliggjøring, hvor juridiske spørsmål og tvister har blitt en stadig større del av hverdagen. Likevel ser vi i Jussbuss at mange blir stående uten tilgang til nødvendig juridisk bistand, og at enkle problemer ofte vokser seg unødvendig store fordi folk ikke vet hvor de skal henvende seg.
En offentlig finansiert og organisert førstelinjetjeneste for rettshjelp vil kunne avhjelpe dette og styrke rettssikkerheten for alle, særlig dem som ikke har råd til advokattjenester.
En parallell til primærhelsetjenesten
En juridisk førstelinjetjeneste kan sammenlignes med fastlegeordningen. Formålet er å tilby lavterskel juridisk bistand, slik at enkle saker kan løses raskt og effektivt. Dette kan innebære rådgivning, vurdering av sakens rettslige grunnlag eller hjelp til å skrive brev og kontakte motparter. For mer komplekse problemstillinger vil førstelinjen fungere som en effektiv henvisningsmekanisme videre i systemet.
I dag er store deler av det gratis rettshjelpstilbudet overlatt til frivillige studentdrevne organisasjoner som Jussbuss. Selv om disse organisasjonene gjør en uvurderlig innsats, er det problematisk at grunnleggende rettsikkerhet avhenger av frivillig arbeid. Frivillighet er en sårbar ressurs – forsvinner den, står mange uten nødvendig juridisk hjelp. Vi trenger derfor et offentlig tilbud med kvalifiserte jurister som kan bistå folk når de faktisk trenger det.
Rettferdighet skal ikke være et privilegium
I Jussbuss ser vi daglig hvordan mennesker med gode saker gir opp fordi de ikke har råd til å kjempe mot ressurssterke motparter. Forskjellen mellom å ha rett og å få rett handler ofte mer om økonomi enn om loven. Dette utgjør en alvorlig trussel mot rettsikkerheten.
En juridisk førstelinjetjeneste vil kunne sikre at alle får den hjelpen de trenger, uansett økonomi. Det handler om noe så grunnleggende som likhet for loven. Hvis vi virkelig mener at alle skal ha like rettigheter, må vi sørge for at alle har reell tilgang til juridisk hjelp – ikke bare for dem som har råd til det. Rettsikkerhet kan ikke være et privilegium. Det er på tide å ta grep.