«Stilleleken fra næringslivet hjelper ingen»

Av Kristine Martinsen, Nina Lindø Irgens og Dag Are Børresen - advokater i HELP Forsikring

Spiller det noen rolle hva norsk næringsliv mener om urett andre steder i verden? Og er det mulig å ytre seg uten at vi virker mest opptatt av å sole oss i egen flinkhet? Det siste spørsmålet er hovedårsaken til at vi har startet på dette innlegget mange ganger, men har slettet forsøkene i tur og orden. Det føles mest bekvemt å sitte stille. Det virker «best» slik. Vi ønsker jo ikke å skade arbeidsplassens egne mål, og verken folkerett eller menneskerettigheter har normalt noen fremskutt rolle i bedrifters forretningsstrategi. Slik er det også hos oss.

Riktignok har vi, som mange andre, forpliktet oss til å drive bærekraftig, men å ytre oss om noe som ikke angår vår egen forretning direkte, virker upassende. Vi har naturligvis også samfunnsansvar på agendaen, men å protestere mot at titusenvis av sivile blir drept i Gaza, Sør-Sudan og altfor mange andre steder virker utenfor rammene vi har satt for virksomheten, som vi ellers er nøye med å holde oss innenfor. Og hva om medienes virkelighetsbeskrivelser har slagside mot den ene siden i en konflikt? Stoler vi på nyhetssendingene, risikerer vi at en eventuell protest fra oss i næringslivet rammer skjevt.

Dessuten har vi bransjeforeninger og forbund som skal tale både arbeidsgiveres og -takeres interesser. Men disse er også ganske stille i spørsmål som ikke angår sin næring direkte. De prøver med andre ord å gjøre jobben sin, akkurat som oss. Videre har vi politikere og diplomater til å tale folkerettens sak, og etter hva vi kan bedømme, bruker regjeringen sin innflytelse så godt den kan.

Folkerettens og menneskerettighetenes betydning

Det er som kjent liten fremgang for fred og samhandling i flere av konfliktene som pågår nå. Da Russland invaderte Krim-halvøya i 2014, sluttet Norge seg til EUs sanksjoner mot Russland umiddelbart. Den samme besluttsomheten er ikke utvist mot Israel, og det er ikke innført sanksjoner. Amnesty konkluderte i en nylig utgitt rapport at Israel begår folkemord i Gaza. Et spørsmål vi derfor stiller oss, er hvilken betydning folkeretten og menneskerettighetene egentlig har, hvis vi unnlater å protestere nå? Næringslivet bidrar ellers til økt verdiskaping, men nå føles det påtrengende at vi også forsøker å bidra til å skape myke verdier i form av økt menneskeverd.

Men hva kan vi egentlig bidra med? Vi skulle jo ønske at noe vi gjør, sier eller skriver kan skape et press som beveger stridende parter i retning våpenhvile, fred, gjenoppbygging og en anstendig hverdag for vanlige folk som ønsker å leve normalt – som oss. Spiller det noen rolle om politikere kan peke på at norsk næringsliv krever at folkeretten og menneskerettighetene respekteres, at bombing av sivile tar slutt, og at krigshandlinger byttes ut med fredsforhandlinger? Vi håper det.

Lovpålagt

Vi tror det har betydning at norsk næringsliv tar stilling. Regjeringen forventer at norske selskaper er ansvarlige i sin virksomhet og følger menneskerettighetene. Videre forventer regjeringen at norske bedrifter forholder seg til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I tillegg har Norge en åpenhetslov som pålegger bedrifter og selskaper å foreta aktsomhetsvurderinger for å kartlegge risiko og negativ påvirkning av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i bedriften, i leverandørkjeden og hos forretningspartnere. Dette er ikke valgfritt, men lovpålagt. 

På bakgrunn av at International Court of Justice (ICJ) har konkludert med at Israels okkupasjon er folkerettsstridig, skjerpet regjeringen sin fraråding til norsk næringsliv om å unngå handel som bidrar til opprettholdelse av okkupasjonen av Palestina. 

Forutsetningene er med andre ord til stede for at norsk næringsliv tar samfunnsansvar og bruker verktøyene åpenhetsloven og de internasjonale retningslinjene legger opp til, for å sørge for at virksomhetene går frem som eksempler til etterfølgelse for å beskytte menneskerettighetene i alle ledd av sin virksomhet.

Noen fasit for fred har heller ikke vi. Men gjennom yrket vårt har vi lovet å fremme rett og hindre urett. Det er én av mange grunner til at det føles feil å sitte stille. Og vi håper at vårt krav om fred og våpenhvile kan skape så mange ringer i vannet at de våpenførende partene til slutt merker det.