- Ny retning for Juristforbundet
Til tross for vår størrelse og bredde, og naturlige forbund for alle jurister, har vi ikke benyttet vår posisjonen som en aktuell samfunnsaktør godt nok, skriver Sverre Bromander og Benedicte Gram-Knutsen.
Av Sverre Bromander og Benedicte Gram-Knutsen, president og visepresident i Juristforbundet
Juristforbundet har gjennom 2024 jobbet med en strategi for Juristforbundet fram mot 2030, med mål om å bygge et samlet og sterkere forbund. Juristforbundet skal være ett forbund. For å styrke Juristforbundet er det et stort behov for å styrke Juristforbundets interessepolitiske arbeid.
Juristforbundet er landets største forbund for jurister, med over 23.500 medlemmer. Vi er det naturlige forbundet for jurister, og det eneste forbundet som organiserer jurister i alle sektorer, både studenter, ansatte i det private, i stat, kommune og domstolene. Størrelsen og bredden gir Juristforbundet et stort potensial for å være en tydelig og sentral samfunnsaktør, den naturlige allierte på jusfeltet og beslutningstakeres selvsagte lyttepost på justispolitikk.
Landsmøtet vedtok nylig Juristforbundets nye strategi, som staker ut kursen for hvordan vi kan bli en tydeligere interessepolitisk aktør.
Med interessepolitisk arbeid, eller lobbyvirksomhet, menes å jobbe systematisk for å påvirke beslutningstakere. Dette kan være i saker der jurister har kunnskap og innsikt via medlemmene som lytteposter til rettsikkerhet og likhet for loven, som for eksempel behov for jurister i kommuner og i KI-prosjekter, juridiske avveininger i lovforslag og bevilgninger, og saker som berører Juristforbundets medlemmer, som utforming av utdanning, og antall stillinger det er behov for , og ikke minst antall jurister samfunnet trenger i fremtiden.
Til tross for vår størrelse og bredde, og naturlige forbund for alle jurister, har vi ikke benyttet vår posisjonen som en aktuell samfunnsaktør godt nok. Vi ser at vi er relativt ukjente blant beslutningstakere, og at vi får gjennomslag når de skjønner at vi representerer alle, og ikke bare enkeltdeler av juristene. Juristforbundet har rett og slett ikke gjort jobben sin på vegne av medlemmene. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Juristforbundet skal synes, og våre synspunkter høres.
Interessepolitisk arbeid er en av Juristforbundets helt sentrale kjerneoppgaver. Det er også vårt samfunnsoppdrag. Samtidig vil et bedre og styrket interessepolitisk interessearbeid både styrke vår forhandlingsposisjon og vår gjennomslagskraft. Derfor er denne satsningen en satsning som hele forbundet bør vinne på, på alle områder.
Interessepolitisk arbeid er en del av Juristforbundets samfunnsansvar, ved å formidle hva jurister ser fra sine lytteposter, for rettssikkerhet og likhet for loven. Å styrke Juristforbundet som interessepolitisk aktør kan gi oss økt gjennomslag for medlemmenes interesser og økt synlighet. Økt synlighet kan igjen gi økt rekruttering, økt gjennomslag i forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår, og bedre medlemsfordeler og kompetanseutvikling. Derfor mener vi dette er rett vei å gå for juristenes eget forbund.
Å styrke Juristforbundet ved å styrke forbundets interessepolitiske arbeid, betyr at vi må være tydelige i at vi mener noe om samfunnsaktuelle saker, og hva vi mener. Dette gjør vi fordi vi mener det er viktig for rettssikkerheten at den juridiske kompetansen vi bærer, blir hørt. Arbeidet er allerede i gang, blant annet gjennom å diskutere og vedta en støtte til en såkalt ja-er-ja-lov i voldtektssaker. Interessepolitikk kommer til å stå på Juristforbundets agenda framover, for å sikre at våre medlemmer blir hørt, og at våre juridiske perspektiver blir lyttet til i samfunnsdebatten, og for å sikre at jus og jurister får en sentral rolle i samfunnsdebatten.