«Nedbygging av norsk natur ute av kontroll»

Av Sverre Bromander og Benedicte Gram-Knutsen, president og visepresident i Juristforbundet

Store fjellområder med tidligere urørt natur er blitt til hyttelandsbyer. Myrområder bygges ned og dreneres. Kulturlandskapet forvandles til næringsparker og flerfelts motorveier. Strandsonen blir stadig mer utilgjengelig etter utbygging av boliger, nøst og kaianlegg. hytter og næringsbygg. Bit for bit forsvinner naturen.

Opp til lokalpolitikerne

All natur ligger i en kommune, og forvaltningen av våre felles naturområder og strandsone er i stor grad opp til lokalpolitikerne i den enkelt kommune. I dag er vi vitne til en dramatisk nedbygging av naturarealer og privatisering av strandsonen. En gjennomgang av kommunepolitikernes vedtak avdekker at det eksisterer storstilte planer som åpner for nedbygging av myr, skog og jordbruksområder.

Lokalpolitikerne stilles overfor vanskelige valg; interessekonfliktene er mange. Mektige entreprenører, ressurssterke utbyggere, arbeidsplasser og et levende lokalsamfunn skal ivaretas. Dersom ikke planene godkjennes i den aktuelle kommunen, kan nabokommunen snappe muligheten og stå med åpne armer. Bit for bit forsvinner naturen, og det er ingen som sitter med oversikt og ansvar på tvers av kommunegrensene.

Skremmende svakt rettsvern

Faktum er at naturens rettsvern i Norge er skremmende svakt. Dette til tross for at vi har en rekke lover som regulerer og verner naturen. Ikke bare for naturens egen del, men også for å ivareta kommende generasjoners rett til natur etter Grunnlovens § 112 – et fyrtårn for det «grønne skiftet». Her heter det at: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares».

Hverken innbyggere eller lokalpolitikere har blanko fullmakt i forvaltning, nedbygging og bruk av natur, slik man ofte skulle tro.

Stortinget har vedtatt en rekke lover både for vern av arter og mot nedbygging av natur og strandsone. I tillegg har Norge forpliktet seg internasjonalt gjennom Natur­avtalen. I 2022 ble verdens land enige om et globalt rammeverk for å bevare natur. Denne avtalen er viktig for å stanse tapet av natur globalt. Minst 30 prosent av alle land- og havområder skal bevares og beskyttes mot skadelig påvirkning fra menneskelig aktivitet.

Juristene med sentral rolle

Juristforbundet har engasjert seg i dette spørsmålet fordi vi mener at jurister har en sentral rolle i det «grønne skiftet» Vi skal tolke lovverket i pakt med lovgivers intensjon og sørge for at lov og forskrift følges ute i forvaltningen. Det er liten hjelp i et godt lovverk som skal beskytte artsmangfold og areal, hvis det ikke følges.

Jurister som jobber innenfor «plan og bygg», enten det er ute i en kommune eller hos statsforvalteren, har en utfordrende arbeidshverdag. Det er demotiverende og vanskelig å være lovens vokter, når lokalpolitikerne tror at «sunn fornuft» og fritt skjønn trumfer loven.

Juristforbundet har et samfunnsansvar. Dersom vi skal lykkes med det «grønne skiftet», må også juristene på banen.

Til tross for loven

Forskning viser at det er sammenheng mellom arealbruk, naturmangfold, økosystem og klima, og at intakt natur er det beste tiltaket for klimaet. Vi har mange gode lover som skal ivareta naturen, og Juristforbundets og juristenes rolle er å gi klar og tydelig beskjed når loven ikke følges. Av denne grunn inviterte Juristforbundet sammen med Naturviterne til paneldebatt om naturforvaltning som gikk for fullt hus under Arendalsuka.

Naturen har i dag for dårlig rettsvern, og det finnes ikke et overordnet organ som passer på naturen. Konsekvensen er nedbygging i stor stil. NRK har påvist 44 000 inngrep i norsk natur de siste fem årene, til tross for at lovgiver forsøker å bremse utviklingen gjennom lovgivningen.