Kommunal statsstøtte på prøve i Høyesterett
Høyesterett skal i oktober prøve en historisk dom fra Eidsivating lagmannsrett, der det for første gang ble tilkjent erstatning som følge av brudd på statsstøttereglene, skriver Virke-advokatene Anita Sundal og Vincent Tsang.
Av Anita Sundal og Vincent Tsang, Hovedorganisasjonen Virke
Tre private treningssentre gikk til sak og vant mot Frogn kommune, som nå har anket saken til Høyesterett.
De tre treningssentrene holder til i Frogn. Der bygget kommunen Bølgen badeanlegg, og i andre etasje – i tilknytning til badeanlegget, åpnet kommunen et treningssenter i direkte konkurranse med de private treningssentrene.
De private treningssentrene søkte erstatning for tapt inntekt, da det viste seg at Frogn kommune betalte kommunalt eide Bølgen treningssenter 10,6 millioner kroner i driftsstøtte i 2021 og 2022. Lagmannsretten fant at denne støtten var lovstridig.
«Frogn kommunes tildeling av tilskudd til dekning av driftsunderskudd for 2021 og 2022 i Drøbak Frogn Idrettsarena KF avdeling Bølgen Trening, utgjør brudd på iverksettelsesforbudet etter EØS-avtalen artikkel 61 og er ulovlig».
Det Høyesterett nå skal prøve er prinsipper av interesse både for det private næringsliv og kommuner i Norge. Lagmannsretten skisserte en tydelig grense mellom statsstøttereglene og kommuners ansvar for kommunale foretak etter kommuneloven, vil Høyesterett opprettholde denne forståelsen?
Virke er glad for at lagmannsretten var så tydelige på at kommuner ikke kan vise til sine økonomiske forpliktelser som eiere av kommunale foretak etter kommuneloven, uten å sikre at oppfyllelsen av disse pliktene skjer i samsvar med statsstøttereglene. Et viktig prinsipp her er at ESA må, med mindre det finnes særskilt grunnlag for noe annet, notifiseres om støtte før denne kan iverksettes.
Det er lett å anerkjenne kommunenes viktige rolle i samfunnet generelt og for velferden spesielt. Dette kan imidlertid ikke skje grenseløst. De negative konsekvensene for private arbeidsplasser, og kommunens egen økonomi, har heller ikke godt at en slik grenseløs tilnærming som det argumenteres for av kommunen og KS som partshjelper.
En for fleksibel forståelse av kommunelovenes generelle regler vil raskt føre til omgåelse av EØS-regelverket og konkurransevridning. Lagmannsretten fant at:
«Etter flertallets syn er den økonomiske realitet at Frogn kommune gjennom den løpende likviditetsmessige understøttelsen av Bølgen Trening reelt sett har gjort driftstilskuddet tilgjengelig for treningssenteret».
En annen konklusjon vil nokså enkelt kunne føre til omgåelser av iverksettelsesforbudet.
Vi mener den legger viktige, prinsipielle føringer for hvordan norske kommuner kan opptre i konkurranse med private aktører, både i treningsbransjen, men også opp mot andre næringer som får støtte av kommuner. Saken kan – og bør, være en veiledning til landets kommunestyrer, opp mot saker hvor kommunale og private foretak konkurrerer.
Spørsmålet er om Høyesteretts avgjørelse i Bølgen-saken vil følge opp lagmannsretten i at:
1. Norske kommuner må forhold seg til reglene om statsstøtte.
2. Statsstøttereglene og særlig regelen om tillatelse fra ESA før støtte gis, er regler som innebærer reelle skranker for kommunenes handlefrihet. Dersom regelen brytes, gir det grunnlag for erstatning.
Virke mener like vilkår er viktig. Konkurranse på det motsatte, der en aktør gis kunstige fordeler, er skadelig både for konkurransen lokalt og for samfunnet mer generelt.
Som hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringene, hvor vi representerer over 25 000 virksomheter med mer enn 300 000 ansatte, møter vi ofte private virksomheter som kan fortelle om offentlig næringsvirksomhet som etableres og vokser i konkurranse med private arbeidsplasser. Det kan det offentlige gjøre, men det er svært viktig å få slått fast at de ikke kan gjøre det på kunstige, og ulovlige, vilkår.