«Er rettssikkerhet for alle et illusorisk mål?»
– Departementet må grundig revurdere de foreslåtte endringene i rettsgebyrene, og ta hensyn til de reelle konsekvensene endringene vil ha, skriver Raha Moafi i Rettspolitisk forening.
Nylig sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut forslag til endringer i rettsgebyrloven. Blant de foreslåtte endringene er økning av gebyrene for forliksklage og forkynnelse av betalingsvarsel etter konkursloven. Mens departementet hevder endringene er nødvendige for å dekke kostnadene for behandling i forliksrådet, er Rettspolitisk Forening kritiske til departementet forslag.
En av de sentrale problemstillingene er departementets manglende vurdering av de økonomiske og prosessuelle risikoene knyttet til endringene i rettsgebyrene. Når departementet skriver at kostnadene fortsatt vil være lave sammenliknet med domstolsbehandlingen, ser de bort ifra de reelle utfordringene mange borgere står overfor i møte med rettssystemet. Rettsgebyrene bør fastsettes med sikte på å sikre reell og likeverdig tilgang til rettssystemet, for alle.
For mange er forliksrådet første, og ofte siste, instans for behandling av mindre formuerettslige tvister. En endring i gebyrsatsene kan ha store konsekvenser for tilgangen til rettferdig rettergang og medføre en vanskelighet for den jevne borger å forfølge sine krav i rettssystemet. Dette er en urovekkende utvikling når de økonomiske barrierene for å søke rettferdighet økes, ettersom dette truer rettsstatsprinsippet og tilgangen til rettssystemet.
Kun ti prosent av saker ender i dom eller forlik.[1] Dermed er det klart at mange saker ikke blir tilfredsstillende behandlet i forliksrådet. Dersom rettsgebyrene øker med nærmere 40 % vil dette kunne medføre at færre saker blir brakt inn for forliksrådet, noe som medfører at rettmessige krav blir feiet under et teppe. Partene vil i de tilfellene ikke ha råd til å ta saken til forliksrådet, eller bli tvunget inn i en kostnadskrevende rettsprosess hos domstolene. Departementet har etter vår mening tatt for lett på konsekvensene en økning av satsene kan ha for den enkeltes tilgang til domstolene og rettferdig rettergang i sivile saker.
Departementet må derfor grundig revurdere de foreslåtte endringene i rettsgebyrene, og ta hensyn til de reelle konsekvensene disse endringene vil ha for tilgangen til rettferdig rettergang. Vi kan ikke ha et rettssystem som innebærer at de mulige kostnadene ved å få et krav behandlet i førsteinstans overgår kravets størrelse. Det avgjørende er at rettssystemet forblir tilgjengelig og rettferdig for alle borgere, uavhengig av deres ressurser.
[1] Prop. 133 L (2018-2019), punkt 7.2.