«Innbyggernes rettssikkerhet trues av manglende juridisk kompetanse og kapasitet i NAV»

Av Marcel Stray (nestleder Juristforbundet - Student) og Sverre Bromander (president i Juristforbundet)

NAV som etat må ha nødvendig juridisk kompetanse tilgjengelig når enkeltpersoner søker om trygdeytelser. De må også evne å formulere seg på en klar og tydelig måte slik at innbyggerne forstår hva de mener og hvorfor vedtak blir som de blir. Det er ikke situasjonen i dag og mange opplever å få tilsendt uforståelige standardsvar i posten.

Dette skyldes at NAV i dag mangler nok jurister og fokus på formuleringsevne. Kostnadseffektivitet prioriteres dessverre ofte over tilstrekkelig kapasitet, kunnskap og kompetanse, ikke minst juridisk kompetanse.

I Norge er det totalt 264 NAV-kontor. Ca. 80 jurister er fordelt på i underkant av 60 av disse. Det betyr at over 200 NAV-kontor mangler juridisk kompetanse. Dette er en trussel mot innbyggernes rettsikkerhet, ikke minst kvinners helse.

Juridisk klarspråk

Sareedo Adam Roble Ali, i Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) uttaler i Framtida at NAV legger ulovlige dokumentasjonskrav til grunn ved innvilgelse av trygdeytelser. Dette rammer ifølge henne spesielt kvinner. Slik vi leser henne er hennes kritikk generell, men vi antar at det er dokumentasjonskravene til å få innvilget dagpenger det først og fremst handler om.

Hvis NAV opererer med et ulovlig dokumentasjonskrav ved behandling av søknader om dagpenger som spesielt rammer kvinner, så bør myndighetene gripe inn, ved å sikre nok jurister med god juridisk kompetanse og evne til å kommunisere godt med brukerne. Det er derfor vi også ble svært skuffet da Regjeringen ikke lenger var villig til å satse på juridisk klarspråk i årets statsbudsjett.

Maler og standardsvar

NAV får regelmessig kritikk for å gi dårlige begrunnelser for sine vedtak. Fra befolkningen. Fra pressen. Fra politikere. Og hva gjør man da? Jo, da utarbeides det flere maler og standardsvar, for å vise «handlekraft». Istedenfor å gi individuelle begrunnelser slik de er forpliktet til etter forvaltningsloven.

Alle forstår at maler og standardsvar aldri kan erstatte en trygg og faglig kompetent jurist som forstår både juss og mennesker. Dessverre rammer dette ofte kvinner. Kvinnehelse har i mange år vært underprioritert. Jussen rundt det hele er kompleks og har vært preget av at regelverket har vært skapt av og for menn. 

Tre krav

For å gjøre noe med dette har vi tre krav til myndighetene: 

For det første må fremtidens jurister sikres en utdanning som gir mangfoldsforståelse. Dette ved å styrke utdannelsen ved de ulike juridiske fakultetene i Norge. Styrke studiestedenes fag- og forskningsmiljø. Også på kvinnerettens område. 

For det andre å sikre nødvendig juridisk kompetanse i NAV.

For det tredje må regjeringen ved den videre behandlingen av kvinnehelseutvalgets rapport, behandle kvinners helse som det det er; et rettighetsspørsmål. Med likhet for loven.