Et spennende år for teknologi og samfunnsutvikling

Juristforbundets president oppsummerer året.

Sverre Bromander (Foto: Espen Sturlason)
Sverre Bromander (Foto: Espen Sturlason)

Dette har vært et spennende år for Juristforbundet. I løpet av året har Juristforbundet opprettet kontakt med de fleste av Stortingets komiteer. Vi har levert mange høringsinnspill og -svar, både skriftlige og muntlige, til både de ulike departementer og nevnte komiteer. For meg har kanskje overraskende mange – og flest – vært til andre komiteer enn Justiskomi­teen, som Juristforbundet tradisjonelt har arbeidet tettest mot. Det er mange områder jeg kunne reflektert over på slutten av et år, men det er særlig ett område jeg vil dele noen tanker om.

Den digitale utvikling er ikke en teknologisk utvikling. Det er en samfunnsutvikling basert på teknologi. Men som krever, forutsetter og nødvendiggjør alt annet som skal følge en samfunnsutvikling, ikke minst rettslig grunnlag, rettslige rammer og rettslig styring. Derfor engasjerer Juristforbundet seg sterkt i dette spørsmålet nå. For det vi ser er at denne utviklingen har spunnet avgårde uten at tilstrekkelig rettslig grunnlag, rettslige rammer og rettslig styring har vært på plass. Og kanskje uten at vi jurister har fulgt helt med i timen. For vi er faktisk etterspurt her, til og med savnet. Vi erfarer at teknologer og andre yrkesgrupper ønsker oss med, fordi de ser nødvendigheten av juristers involvering og verdien vi kan – og bør – tilføre denne utviklingen.

Juristforbundet legger til grunn at rettsvitenskapen, jusstudentene og juristene er blant de aller viktigste premissleverandørene for at Norge skal kunne digitaliseres videre og dra nytte av kunstig intelligens på en positiv måte. Det er etter vårt syn helt avgjørende at både dagens jurister og morgendagens jurister settes i stand til å håndtere denne samfunnsutviklingen. De må da også lære å forstå digitaliseringen. For det er, etter vårt syn, vanskelig å lære seg å både regulere og styre, i det hele tatt håndtere rettslig, noe man ikke helt forstår.

Vi har tatt til orde for en digital lovvask, der det kartlegges hvilke eksisterende lov- og regelverk som er godt egnede rammeverk for teknologi som kunstig intelligens, og hvor det utarbeides lover der det er mangler. I arbeidet med å utvikle og tilpasse rammebetingelsene for samfunnsdigitaliseringen, bør det også stilles krav om at det redegjøres for hvordan nye regler og endringsforslag påvirker den bakenforliggende interesseavveiningen som en rettsregel er ment å ivareta.

Også som fagforening og arbeids­takerorganisasjon vil dette prege oss. Stadig flere beslutnings- og styringsprosesser vil digitaliseres, og være støttet av systemer med innslag av kunstig intelligens, som også kan medføre krevende omstillings- og nedbemanningsprosesser. Da må det sikres at utviklingen skjer på en ansvarlig måte, hvor arbeidstakernes interesser og trepartssamarbeidet ivaretas.

Juristforbundet har medlemmer som er svært gode på området. Vårt eget Tech Forum har levert verdifulle bidrag. Vi ser jo at både enkelte advokatfirmaer og enkelte offentlige etater er langt fremme når det gjelder digitaliseringen. Men vi ser samtidig at dette er et felt som er fremmed og ukjent for mange – kanskje de aller fleste. Nær tre av fire av våre studentmedlemmer sier at de ikke får god forståelse for KI igjennom studiet.

Dette har en tydelig side mot et annet felt Juristforbundet har arbeidet mye med, hvor vi har adressert at det i alt for liten grad satses på hverken juridisk forskning eller jusutdanningen. Jussen er samfunnets ingeniørkunst. Rettsvitenskapens ene hovedformål er jo nettopp å utgjøre selve forutsetningen og verktøyet for å nå alle de ulike politiske målene som Storting og regjering fastsetter gjennom lovgivning. Derfor arbeider vi hardt for at ikke minst lovgiver skal vise interesse for hvordan lovene fungerer i samfunnet, om de fungerer som planlagt, og hva som skal til for å gjøre det, som en satsning på juridisk forskning vil vise. Vi ser dessverre alt for ofte at lovgiveransvaret, som er en av Stortingets tre hovedoppgaver, synes å stanse ved Stortingets dørterskel.

Digitaliseringen av samfunnet er også juristenes fremtid. Alt tyder på at 2024 blir et nytt spennende år for Juristforbundet!