To nyutdannede jurister: – Ikke bare lærebøkene som former en jurist

Engasjementet utenfor lesesalen spiller en massiv rolle i å definere hvem vi blir, både som fagperson og menneske, skriver Uros Ulrik Jeremic.

Av Uros Ulrik Jeremic, kandidat ved UiO Vår 2023

Når du lukker en bok, starter et nytt kapittel et annet sted. For meg markerer avslutningen av mine studier ikke bare enden på en intenst lærerik periode, men også begynnelsen på en reise fylt med uendelige muligheter. Jus er ikke bare et fag, men også et univers hvor man kan dykke ned i ulike spesialiseringer, utforske grenseland og skape reell endring.

Hva er det som gjør jus så fascinerende? Svaret er enkelt: mangfoldet av muligheter. Enten det er innen forretningsjus, strafferett eller annet – valgene er mange, og hver retning har sitt eget sett med utfordringer og belønninger.

I løpet av mine år på studiet har jeg skjønt en ting: Det er ikke bare lærebøkene som former en jurist. Engasjementet utenfor lesesalen spiller en massiv rolle i å definere hvem vi blir, både som fagperson og menneske. Selv om vi alle har et samfunnsansvar, bærer jurister et ekstra ansvar. Vi er utstyrt med verktøyene og kunnskapen som trengs for å veilede samfunnet, beskytte de sårbare og sikre at rettferdighet seirer.

Uros Ulrik Jeremic

For meg ble studietiden gjort ekstra spesiell av arbeidet jeg gjorde utenfor studiet. Å være involvert i utviklingen av CF som organisasjon og drifte foreningen i to år, ga en helt annen dimensjon til min læringsopplevelse. Det var ikke bare en praktisk anvendelse av mine kunnskaper, men også en mulighet til å jobbe med likesinnede, opparbeide uvurderlig erfaring innen organisasjonsutvikling og prosjektledelse, oppleve teamarbeid og forstå viktigheten av samfunnsengasjement. Derfor vil jeg oppfordre alle studenter til å engasjere seg på denne måten, vær det gjennom CF eller andre sammenslutninger på og utenfor fakultetet.

Praktisk erfaring er som gull i den juridiske verden. Selv om fakultetet gir oss en sterk teoretisk base, er det ingenting som kan erstatte erfaringen man får ved å jobbe med ekte saker, ekte mennesker og ekte utfordringer. Jeg vil påstå at jeg har lært like mye, om ikke mer, i min tid som studentsaksbehandler i Legeforeningen som jeg har lært ved fakultetet. Her er det viktig å påpeke at det er mange rettshjelptiltak der ute som man kan engasjere seg i, som gir studenter en unik mulighet til å praktisere sine kunnskaper samtidig som de hjelper de som trenger det mest. For de som ønsker en slik opplevelse, kan jeg varmt anbefale Rettssenteret, et tiltak jeg fremdeles engasjerer meg i.

Selv om betydningen av praktisk erfaring og samfunnsengasjement er viktig, er det likevel også viktig å huske på å verdsette studietiden. De lange timene med lesing, gruppediskusjoner og eksamensnerver – alt dette former oss. Det kan være skremmende å tenke på livet etter universitetet, men når man står der, ferdigutdannet med en grad, eller to, i hånden etter fem intense år, er det en uforlignelig følelse. Som jurist er man ikke bare vitne til samfunnets mekanismer; man er også en aktiv deltaker og formgiver.

Å avslutte studiet betyr å ta steget ut i en verden fylt med utfordringer og muligheter. Men med den solide utdannelsen fra fakultetet, kombinert med praktisk erfaring og engasjement, er jeg trygg på at jeg, og alle andre nye jurister, er godt forberedt på det som kommer. Og det beste av alt; Fremtiden er ikke bare en åpen bok, men en vi får lov til å skrive selv.

– Lett å glemme de uttallige timene på lesesalen

Av Rebekka Nordli Markhus, kandidat ved UiT Vår 2023

Det er en særlig dag som merker seg ut i en juriststudent sitt liv: dagen en står ved kandidatavslutningen, omgitt av sine medstudenter, stolt med vitnemålet i hånden og den nyervervede tittelen som jurist. I det øyeblikket, i skyggen av applaus og gratulasjoner, er det lett å glemme de utallige timene på lesesalen, øyeblikkene av forvirring i seminarer, og netter hvor man tvilte på om man hadde valgt rett studie.

Men fra jusstudentens verden til juristens hverdag er overgangen betydelig. Som student er man nedsenket i lover, prinsipper og teorier, men som jurist er det forventet at denne kunnskapen brukes til reell nytte. Et av de mest krevende aspektene ved studiet var å forstå og formidle komplekse juridiske konsepter. Min egen forståelse av dette ble virkelig testet da jeg tok skrittet inn i rollen som saksbehandler ved Jusshjelpa i Nord-Norge. Der lærte jeg verdien og viktigheten av å gjøre jussen tilgjengelig og lett forståelig for alle.

Rebekka Nordli Markhus

Min tid i Jusshjelpa var ikke bare en øyeåpner for meg faglig, men også personlig. Jeg hjalp mennesker i vanskelige livssituasjoner, mennesker som ellers ikke ville hatt midlene til å søke rettferdighet gjennom en advokat, og som dessverre også falt utenfor rettshjelpsordningen i Norge. Hvor stort behovet var for juridisk hjelp blant befolkningen var oppsiktsvekkende. Det var vondt å se at så mange i vårt samfunn ikke hadde en reell sjanse til å forsvare sine rettigheter. Skulle ikke dette være en selvfølge i rettsstaten Norge?

Denne innsikten understreket dypt viktigheten av vårt yrke. Vi jurister og advokater har en unik posisjon for å sikre at samfunnets rettssikkerhet er robust. Vi må streve etter å gjøre jussen forståelig og tilgjengelig, for det er kun da vi kan sørge for at alle har mulighet til å kjempe mot den uretten de møter.

Min reise førte meg derfor til Oslo, hvor jeg fortsatte mitt engasjement for rettshjelp ved Retts­senteret, en organisasjon med ambisjoner om å bedre rettshjelpstilbudet ved å etablere rettshjelps­ordning som dekker hele Norge. Arbeidet i Rettssenteret har også bidratt til at jeg har tilegnet meg kunnskaper om organisasjonsutvikling, og fått mulighet til å være ansvarlig for ulike prosjekter og kampanjer.

Jeg gikk fra frivillig til ansatt jurist da jeg var ferdigutdannet. Dette er kanskje en mer unik karrierevei enn det jurister flest velger, men den understreker mulighetene som ligger i å engasjere seg utenfor studiene. Det beste av alt er at jeg fortsatt får jobbe målrettet med å tilgjengeliggjøre jussen, hjelpe enkeltindivider ved å forenkle det juridiske språket og bidra til å bedre rettshjelpstilbudet i Norge.

Uansett hvilken vei man velger som jurist, ligger det en dyp samfunnsforpliktelse i kjernen av yrket. Vår hovedoppgave, uavhengig av karriere, er å sørge for at alle enkeltindivider har mulighet til å forstå, og mest av alt, håndheve sine rettigheter.