Hva er en forsvarlig portefølje for en påtalejurist?
Hvor mange straffesaker er det forsvarlig at en påtalejurist til enhver tid har ansvaret for? Det blir vanskelig for en leder å oppfylle sitt lederansvar når man ikke vet hva innholdet av ansvaret skal være, skriver leder for Politijuristene.
Riksadvokaten og Politidirektoratet har foreløpig ingen formening om hvor mange straffesaker en påtalejurist til enhver tid bør kunne håndtere. Dette til tross for at det er slått fast i Nasjonal straffesaksinstruks at nærmeste leder i påtalemyndigheten har ansvaret for at påtalejuristen har en forsvarlig portefølje.
Men hva betyr det i praksis?
Foreløpig er begrepet «forsvarlig portefølje» uten innhold. Det blir vanskelig for en leder å oppfylle sitt lederansvar når man ikke vet hva innholdet av ansvaret skal være.
Altfor lang ventetid
Politijuristene mener at en portefølje er forsvarlig når påtalejuristen har god nok tid til å oppfylle sakens frister, og har mulighet til å behandle saken med god nok kvalitet innen en rimelig saksbehandlingstid.
Når saken er ferdig etterforsket sendes den til en påtalejurist. Der kan den ofte bli liggende på vent, i månedsvis. Vi mener at grunnen til dette er at vi er for få påtalejurister i Norge. Alle de cirka 300. 000 anmeldelsene som politiet får inn til behandling i året trenger forsvarlig behandling.
Flere påtalejurister i landet rapporterer til oss om at de har mellom 150 til 200 saker til enhver tid i sin portefølje.
Dette betyr, i mange tilfeller, en uforholdsmessig lang ventetid på å få saken sin avgjort av en påtalejurist og at den er eventuelt er klar for å sendes over til retten. I tillegg er det et uforsvarlig stort arbeidspress for påtalejuristene dette gjelder.
Må tørre å sette rammer
De ulike straffesakenes arbeidsbelastning er selvfølgelig svært forskjellig. «En sak er ikke en sak», som det heter. En portefølje med trafikksaker er mye lettere enn en portefølje med sedelighetssaker.
Men hva er totalt sett en forsvarlig portefølje?
Riksadvokaten og Politidirektoratet må tørre å sette noen rammer for hva som er en forsvarlig portefølje innenfor de ulike sakskategoriene. Dette kan man enkelt gjøre ved å omregne sakene til arbeidstimer. Politidirektoratet har utviklet et verktøy som gjør nettopp det, men verktøyet benyttes ikke til beregning av porteføljer.
Hvor mange arbeidstimer er det forsvarlig at det til enhver tid ligger på vent hos en påtalejurist? Hvor mange måneders arbeid bør det utgjøre?
Stor turnover
Høyt arbeidspress er en av hovedårsakene til at påtalejurister slutter i politiet. Det er svært kostbart for politiet å stadig måtte ansette nye politijurister. Dette går også ut over innbyggerne.
Stor turnover blant påtalejuristene og store porteføljer betyr lengre ventetid på straffesakens avgjørelse. Arbeidsgiver må derfor sørge for at porteføljen er forsvarlig.
Det er svært krevende å holde oversikt over 200 saker og deres ulike frister til enhver tid. Dersom en frist blir oversittet kan det også resultere i en anmeldelse til spesialenheten og ende med straff til påtalejuristen. Vi har flere eksempler på dette.
Politijuristenes oppfordrer med dette Riksadvokaten og Politidirektoratet til å ta grep og å lage noen tydelige rammer på hva det innebærer i praksis å ha en forsvarlig portefølje.