Er aldersgrenser på utesteder nå lovlige igjen?

Som 22-åring klagde jeg et utested inn for Diskrimineringsnemnda for ulovlig aldersdiskriminering grunnet utestedets 23-årsgrense, og nemnda konkluderte med at jeg var diskriminert. Siden den gang har nemnda avsagt flere avgjørelser i samme retning, og nå har saken også nådd domstolene.

Utestedet Festiviteten på Hamar hadde blitt felt i Diskrimineringsnemnda for sin aldersgrense, og Oslo tingrett kom til at Diskrimineringsnemndas vedtak var ugyldig. Utestedets prosessfullmektig uttaler til Rett24 at Diskrimineringsnemndas praksis i disse sakene “bygger på feil rettsoppfatning” – men er det så enkelt?

Misforståelse i debatten

Én grunnleggende misforståelse har fått feste seg i denne debatten: At aldersgrenser på utesteder som avviker fra aldersgrensene for skjenking, på generelt grunnlag er “ulovlig” eller “forbudt”. Det har aldri vært noe generelt forbud mot slike aldersgrenser, og både media, utestedene og bransjeorganisasjoner må ta sin del av ansvaret for at denne oppfatningen har fått feste seg.

Forskjellsbehandling på grunn av alder er nemlig lovlig så lenge forskjellsbehandlingen (1) har et saklig formål, (2) er nødvendig for å oppnå formålet og (3) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 9 første ledd.

Det bør derfor ikke være oppsiktsvekkende for noen at aldersgrenser på utesteder som avviker fra skjenkereglene kan være lovlige.

I saken om utestedet Festiviteten kom Oslo tingrett til at vilkårene i likestillings- og diskrimineringsloven § 9 var oppfylt, og at 23-årsgrensen derfor var lovlig forskjellsbehandling.

Retten la blant annet vekt på at utestedet O’Learys, som ligger vegg i vegg med Festiviteten og har samme eiere, har aldersgrense på 20 år. I tillegg gjelder 23-årsgrensen på Festiviteten kun på lørdager, og Festiviteten hadde klart å dokumentere at de ville tape penger på å senke aldersgrensen. På denne bakgrunnen kom Oslo tingrett til at aldersgrensen var forholdsmessig.

Saklig, nødvendig og forholdsmessig

Dommen fra Oslo tingrett viser ikke at aldersgrenser på utesteder som avviker fra skjenkereglene er lovlige. Men den viser heller ikke at slike aldersgrenser er ulovlige. Dommen viser derimot at utesteder som ønsker å sette sine egne aldersgrenser må gjøre en vurdering av om deres aldersgrense er saklig, nødvendig og forholdsmessig, og at de må kunne dokumentere at disse kravene er oppfylt.

Det er ikke tilstrekkelig å vise til udokumenterte påstander om f.eks. bråk eller omsetningsfall, slik mange utesteder har forsøkt i tidligere saker for Diskrimineringsnemnda.

Oslo tingrett trår likevel feil når retten vurderer kravet til saklig formål. Tingretten konkluderer med at det er “et saklig og legitimt formål for en nattklubb å ønske at gjestene skal være over en viss alder”. Dette er ikke riktig, og retten uttrykker i praksis at det er lov å diskriminere så lenge man gjør det med diskriminering som mål for øye, noe som ville gjort diskrimineringsvernet illusorisk.

Det saklige formålet må begrunnes i andre forhold enn selve diskrimineringsgrunnlaget. Det ville f.eks. vært åpenbart uholdbart å konkludere med at det er et saklig og legitimt formål at et utested ønsker at alle gjestene er etnisk norske.

Av stor prinsipiell interesse

I denne konkrete saken ville nærliggende saklige formål vært å unngå nedgang i omsetning, eller å skape et konsept som traff en annen målgruppe.

Konsekvensen av rettens feil blir at både nødvendighets- og forholdsmessighetsvurderingen lider av feil, ettersom de vurderes ut fra et formål som ikke er saklig.

Dommen er ikke rettskraftig, og det blir spennende å se om staten anker avgjørelsen. Saken er meg bekjent den første saken om aldersdiskriminering på utesteder, og én av få saker om aldersdiskriminering utenfor arbeidsforhold, som går for ordinære domstoler. Det vil dermed være av stor prinsipiell interesse å få avklart hvor langt aldersdiskrimineringsvernet rekker.