–  Når næringslivet ikke har klart å rekruttere flere kvinner er det nødvendig med lovendring

Av Iselin Øverbø, kommunikasjonsrådgiver i Juristforbundet

Kultur- og likestilingsdepartementet jobber med en ny strategi for likestilling mellom menn og kvinner. Denne skal etter planen lanseres 8. mars neste år. Juristforbundet har formidlet flere innspill til hva som bør vektlegges.

– En likestillingspolitikk som inkluderer alle, må stå sentralt for å bidra til mindre polarisering i samfunnet. Samtidig må ikke likestillingsspørsmål oppfattes som en ren «kamp» mellom kjønnene, sier Sverre Bromander, president i Juristforbundet.

Flere kvinner, men lavere lønnsnivå?

To av tre jusstudenter er nå kvinner, i følge Core. Etter utdannelsen, begynner en overvekt av menn å jobbe i private advokatfirmaer, mens offentlig sektor domineres av kvinner.

Juristforbundet mener dette kan ytterligere bidra til en sementering av lønnsforskjeller mellom mannlige og kvinnelige jurister, hvor kvinner i offentlig sektor har høy utdanning, men med lavere lønn enn utdanningen tilsier.

– Den høye kvinneandelen blant jusstudentene kan bidra til en ytterligere kjønnsdeling innen enkelte sektorer i arbeidslivet. Det må bli en jevnere fordeling mellom høyere utdannede kvinner og menn i offentlig sektor, mener Bromander.

Må få definere spillereglene

I privat sektor er det et klart flertall av menn på øverste stillingsnivå, mens kvinner dominerer på de lavere nivåene. Lønnsforskjellen mellom mannlige og kvinnelige jurister har økt betydelig siden 2007. Lønnen til juristmødre i privat sektor utgjør den største forskjellen.

–  Jeg tror vi bedre kan gjøre noe med disse forskjellene om kvinner i større grad får være med å definere "spillereglene" i arbeidslivet. Spillereglene er i for stor grad laget av menn for noen tiår siden, sterkt preget og tilpasset samfunnet og arbeidsmarkedet på den tiden. Det er derfor viktig med økt andel kvinner inn i styrene da dette er en viktig arena for endring, sier Bromander. 

Historisk enighet om kjønnskvotering

Et krav om større andel av kvinner i styrer stiller nå NHO, LO og regjeringen seg bak. De er enige om at det skal være et lovfestet krav til 40 prosent av hvert kjønn i styrene i mellomstore og store selskaper.

De siste 20 årene har kvinneandelen i norske styrer gått fra 15 prosent til knappe 20 prosent, ifølge regjeringen. Dette har gått alt for tregt, mener leder i Juristforbundet kvinneutvalg, Farah Ali.

–  Vi støtter lovforslaget på det lovfestede kravet. Når næringslivet i 2023 ikke har klart å rekruttere flere kvinner inn i styrer og stell, er det dessverre nødvendig med en lovendring for at kvinner skal bli mer likestilt i arbeidslivet, sier Ali.

Må bli mer attraktivt

Per mars 2023 eide kvinner kun 21 prosent av Oslo Børs. 80 prosent av alle aksjeselskap startes av menn. I 2020 ble hele 99 prosent av all risikokapital investert i mannlige gründere.

For å bidra til større grad av økonomisk likhet mellom kvinner og menn er det, i tillegg til lovforslaget om kvotering, viktig å se på tradisjon og holdninger, mener kvinneutvalgets leder. 

– Vi tror neppe mangel på villige, kompetente kvinner er utfordringen her. "Spillereglene" for denne bransjen ble satt på 50 tallet av menn som hadde hjemmeværende ektefeller og få eller ingen forpliktelser på hjemmefronten, sier Ali.

Dette er Bromander enig i. Han mener også det er essensielt at kvinner i større grad enn i dag må synes det virker attraktivt å bli aksjeeiere og eiere av private bedrifter.

–  Et tiltak her kan være og forbedrede velferdsordningene for selvstendig næringsdrivende. Dette er viktig for begge kjønn, men kanskje i enda større grad for kvinner som vurderer å satse på en karriere innen dette.