- Tiden er overmoden for en gratis advokatordning i norske fengsler

- Løslatelsen av Eirik Jensen bør brukes som et springbrett til å fokusere på innsattes rettigheter og mulighetene for en gratis advokatordning i norske fengsler, skriver Kajsa Johansson Rø i Jussformidlingen.

Kajsa Johansson Rø (Foto: Privat/Pixabay)
(Foto: Privat/Pixabay)

I mars 2023 ble det kjent at tidligere polititopp Eirik Jensen fikk innvilget soningsavbrudd på grunn av helsemessige årsaker. Diskusjonen om vilkårene og terskelen for å få innvilget soningsavbrudd ble dermed satt på den offentlige agendaen. Løslatelsen av Jensen bør brukes som et springbrett til å fokusere på innsattes rettigheter og særlig mulighetene for en gratis advokatordning i norske fengsler.  

Det er svært få som får innvilget soningsavbrudd hvert år, ettersom vilkårene stiller strenge krav til den domfeltes fysiske og særlig psykiske helsetilstand. Det begrunnes med at man som klart utgangspunkt skal sone straffen man er idømt. Terskelen for å få innvilget soningsavbrudd er dermed høy.

Likevel skal reglene om soningsavbrudd ikke være så strenge at de aldri blir benyttet. De innsatte, som ofte har langt dårligere fysisk og psykisk helse enn landsgjennomsnittet, skal får den beskyttelsen de har krav på etter loven. Det kan ikke være betinget av at man har en profilert advokat som kan ta saken for seg. 

Jussbuss har argumentert for at Jensens soningsavbrudd er et uttrykk for klassejuss. Dersom det bare er ressurssterke innsatte med et advokatteam på saken som får innvilget soningsavbrudd, er det svært problematisk i en rettsstat som skal gjennomsyres av prinsippet om rettssikkerhet og likebehandling. 

For å hindre slik forskjellsbehandling mellom innsatte er tiden moden for å se nærmere på muligheten for en gratis advokatordning i norske fengsler. 

Det er et sterkt behov for en slik ordning. Den tiltalte har rett på gratis advokat når straffesaken står for domstolene, men innsatte har ikke rett på gratis advokat under selve straffegjennomføringen. Da blir de overlatt til seg selv. Jussformidlingen er ofte i kontakt med innsatte som sliter med å hevde sine rettigheter, og ikke har ressurser til å få hjelp fra andre enn rettshjelpsorganisasjoner.

Også andre organisasjoner som NIM har stilt spørsmål til vilkårene for soningsavbrudd. De har anbefalt Stortinget til å be Regjeringen om å utrede om terskelen for soningsdyktighet i tilstrekkelig grad sikrer at den innsatte vil kunne håndtere soning.  

Dessuten har de innsatte tidligere selv måttet betale for å ringe til Jussformidlingen og andre rettshjelptiltak, som tilbyr gratis rettshjelp for innsatte. På dette punktet har det likevel skjedd en utvikling. Av KDIs rundskriv fra 6. mars 2023 fremkommer det en endring. Innsatte skal nå kunne ringe gratis til rettshjelptiltak, som for eksempel Jussformidlingen. Jussformidlingen anser dette som et stort steg i riktig retning.

Vi håper dette bare er starten på en utvikling i riktig retning som gjør at de innsatte skal ha bedre muligheter for å kunne ivareta sine rettigheter. 

I dette tomrommet spiller Jussformidlingen og andre rettshjelpstiltak en sentral rolle, men selv denne hjelpen blir det ikke tilrettelagt for. Vi opplever at det er forskjellig fra fengsel til fengsel hvor åpne de er for besøk fra rettshjelpstilbud, og hvor gode fengslene er på å tilrettelegge for oss og de innsatte når vi kommer på besøk.

En ny ordning, hvor man tilbyr gratis bistand fra advokater når det kommer til straffegjennomføring, vil derfor i langt større grad ivareta rettssikkerheten og likebehandlingsprinsippet enn dagens situasjon.