- Lønnstyveri – kriminalisering uten konsekvenser

Den 1. januar 2022, ble lønnstyveri og grovt lønnstyveri kriminalisert gjennom henholdsvis strl. §§ 395 og 396. Strafferammen ble satt til inntil 6 år for de groveste tilfellene. Kriminaliseringen var et tydelig signal om at lønnstyveri er en alvorlig form for arbeidslivskriminalitet, som er viktig å bekjempe. Likevel, snart ett og et halvt år senere, har ingen blitt straffet med hjemmel i hverken § 395 eller § 396, og det må sies at virkningene av kriminaliseringen har vært små. Dette til tross for at problemet ikke kan anses å ha blitt mindre.

Ifølge Økokrim var lønnstyveri den typen arbeidslivskriminalitet politiet mottok flest tips om i perioden mellom september og desember i fjor, samme året kriminaliseringen fant sted. Hos Jussbuss, ble det i 2022 registrert totalt 204 saker om lønn, feriepenger, lønnstrekk og overtid i 2022, hvorav de fleste omhandlet lønnstyveri. 

Det største problemet i lønnstyverisaker, er det ekstreme styrkeforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstakere som utsettes for denne typen a-krim er ofte dårlig kjent med norske lover og regelverk, og har dårlige forutsetninger for å sette seg inn i dem og få forståelse for egne rettigheter. I tillegg er de ofte for dårlig økonomisk stilt for å kunne betale for rettshjelp. Arbeidsgiverne har dermed lite å frykte, da arbeidstakerne sjeldent har hverken kunnskap eller midler til å forfølge dem rettslig.

Jussbuss og andre rettshjelptiltak gir gratis rettshjelp i disse typer saker så langt kapasiteten rekker, men det oppleves helt feil at rettshjelptiltak drevet av studenter er de eneste som bistår disse ofrene og tar dem på alvor.  

Jussbuss mener at løsningen på dette kan være at staten overtar som kreditor for lønnskravene i de tilfellene der kravene er åpenbare. En slik løsning vil innebære at arbeidstakeren får utbetalt pengene de har krav på fra staten, og at staten i etterkant vil kunne føre en inndrivelsesprosess og eventuelt rettsak mot arbeidsgiveren i etterkant.

Henrik Asheim, nestleder i Høyre, har på bakgrunn av mye kontakt med Jussbuss nylig uttalt seg støttende til denne løsningen. Han har blant annet uttalt at det er tøffere for de som bedriver lønnstyveri å ha staten som motpart enn den enkelte ansatte. Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (AP) fikk spørsmål om dette forslaget i Stortingets spørretime, men stilte seg avholdende til hvorvidt de støtter forslaget eller ikke. Jussbuss etterlyser at Regjeringen tar et standpunkt i debatten, da arbeidstakeren åpenbart ikke er godt nok vernet av lovens nåværende løsning

Selv om lønnstyveri er blitt formelt kriminalisert, har det i realiteten medført lite konsekvenser på arbeidsgiversiden. Useriøse arbeidsgivere utnytter stadig svake arbeidstakere, som fortsatt sliter med å hevde sin rett. Jussbuss mener staten bør komme på banen, og stille arbeidsgiverne til rett for den urett som fortsatt utøves hver eneste dag.