Ikke (p)syk nok

Av Malin Nyøygard Dilling, Jussformidlingen

Jussformidlingen opplever at flere unge klienter får avslag på «ung ufør»-tillegget. Hovedvilkåret for å få ung ufør etter folketrygdloven er at det må foreligge en alvorlig og varig sykdom hos søkeren før fylte 26 år.Vi erfarer at de som først legges inn i psykiatrien etter fylte 26 ikke får innvilget tillegget, til tross for langvarig sykdom. Vi mener det er kritikkverdig at det kreves innleggelse for å konstantere alvorlig psykisk sykdom og at dette er en feil praktisering av alvorlighetskriteriet, da dette er definert som massive angst-, tvangs- og depressive lidelser.

Jussformidlingen er enig i at terskelen for å få innvilget «ung ufør»-tillegg skal være høy, slik at tillegget er forbeholdt unge som ikke klarte å etablere seg på arbeidsmarkedet før de ble ufør. Likevel, mener Jussformidlingen at Nav legger for strenge føringer når de oppstiller et snevert beviskrav med vurderingen av alvorlighetsgraden ved psykiske lidelser. I dag ser Jussformidlingen et stort antall tilfeller hvor unge straffes for å vente med å oppsøke psykiatrisk hjelp eller forsøker å stå i arbeid før de kontakter Nav. En søker som innlegges kort tid etter vedkommende fylte 26 år vil som oftest ikke få «ung ufør»-tillegget. Navs begrunnelse i slike tilfeller er at de ikke finner det tilstrekkelig sannsynliggjort at sykdommen var «alvorlig» nok før fylte 26 år. Jussformidlingen mener dette er uheldig da vi opplever at dokumentasjonen illustrer at sykdomsbildet var likt i perioder før innleggelsen. Et så snevert beviskrav kan medføre at unge tar grep for å oppfylle alvorlighetskriteriet tidsnok.

Formålet med alvorlighetskravet er å avskjære mot yngre personer med mer diffuse og sammensatte problemer, ikke utelukke personer med «usynlige» sykdommer. Det er betydelig vanskeligere å stadfeste og bevise når en psykisk sykdom er «alvorlig nok» enn det er ved en fysisk kroppsskade. Det kan imidlertid være vanskelig for dem selv, og fagpersoner å konkretisere smertene. Samtidig kan smertene fremstå diffuse for utenforstående, ettersom følelsene kan være vanskelig for dem å beskrive.

Innskjerpingen i 1998 skulle innføre en oppstramming av hvilke personer som kvalifiserte for å motta tilleggsgodet, ikke skape en differensiering mellom ulike sykdommer. Vi opplever at unge som lenge har slitt med psykiske lidelser, ME, avvikende personlighetsforstyrrelser, selvmorstaker ol., og som har tilstrekkelig med erklæringer fra lege og psykologer, ikke når opp til dagens alvorlighetsterskel. Vi mener derfor at vilkåret tolkes for strengt ved psykisk sykdom og avskjærer unge med psykiske lidelser å få innvilget tilleggsytelsen. Jussformidlingen krever derfor at det utarbeides en veiledning ved vurderingen av alvorlighetskriteriet ved ung ufør ved psykisk sykdom.