- Dokumentasjonskravet for å få «ung ufør»-tillegg er for strengt

Se for deg at du kom til Norge som flyktning for to år siden. Du er i begynnelsen av 20-årene. Helt fra du kom har du vært syk, men det har vært vanskelig for deg å gå til lege på grunn av språkforskjeller og at du har flyttet mye rundt. Eller se for deg at du har slitt med en rekke ulike sykdommer siden tenårene, men aldri hatt en familie som har oppfordret deg til å gå til legen, bare gitt deg beskjed om å ta deg sammen. Eller kanskje du bare ikke vil innrømme for deg selv at du er dårlig, og i stedet for å gå til legen bare begynner på stadig nye utdannelser og jobber som du ikke makter å holde på over lengre tid, nettopp fordi du er syk. 

Jussformidlingen bistår en rekke klienter som har fått avslag på søknad om «ung ufør»-tillegg. For å få tillegget kreves det at man har blitt ufør før fylte 26 år på grunn av en varig og alvorlig sykdom som er klart dokumentert. Et tilbakevendende problem er at NAV avslår søknadene fordi det mangler tidsnær dokumentasjon. Dette betyr at de mener det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på sykdommens alvorlighet og varighet før søkeren fylte 26 år. Som eksemplene i avsnittet ovenfor viser, er det ikke vanskelig å se for seg grunner til at man kan mangle nødvendig dokumentasjon. 

Selv om tidsnær dokumentasjon i utgangspunktet vil bidra best til å belyse sykdomsbildet mener Jussformidlingen at NAV legger for mye vekt på denne type dokumentasjon. Det kan finnes en rekke grunner til at man ikke har vært hos legen nok til å få stilt en diagnose, for eksempel forhold ved livssituasjonen, kulturelle eller familiære årsaker. Jussformidlingen mener det blir feil å nekte mennesker som ellers oppfyller kravene til langvarig og alvorlig sykdom et «ung ufør»-tillegg til uføretrygden i slike tilfeller. Jussformidlingen mener NAV må vektlegge uttalelser fra leger om hvordan situasjonen sannsynligvis var før søkeren fylte 26 i større grad når det mangler tidsnær dokumentasjon.  

Jussformidlingen mener også at dagens praksis rundt vilkåret er ikke forenlig med bestemmelsens formål, å gi en økonomisk sikkerhet til medlemmer av folketrygden som er født uføre, eller har blitt det i ung alder. Regelen er ment for å gi unge muligheten til å forsøke seg i arbeidslivet uten å være redd for at man automatisk mistet retten til uføretillegg. 

Trygderetten har uttalt at dokumentasjonskravet er en bevisbyrderegel, og at tvil om dokumentasjonskravet er oppfylt må gå utover parten. Jussformidlingen mener dette ofte kan føre til urettferdige avgjørelser. Mennesker som søker om tillegg som «ung ufør» er alvorlig syke. Det kan lett tenkes situasjoner hvor en som har søkt om ytelsen i tiden forut for søknaden har lagt inn all sin energi i å forsøke å stå i en jobb eller komme seg gjennom en utdannelse uten å makte dette. Å straffe vedkommende for å ikke ha vært nok hos legen før fylte 26 er meningsløst og strider med formålet bak ytelsen. Som Høyesterett selv har uttalt vil det være vanskeligere å kunne bevise at man var ufør før fylte 26 år når man har forsøkt å delta i arbeidslivet, enn om man søker om «ung ufør»- tillegg uten å prøve seg i det hele tatt.