- Et helsetjeneste-vakuum for psykisk syke innsatte i norske fengsler 

Gjennom vår saksbehandling møter vi mange innsatte med alvorlige psykiske helseplager. En kombinasjon av plassmangel i psykiatrien og et ofte utilstrekkelig helsetjenestetilbud i fengslene, resulterer i at innsatte ikke får nødvendig psykisk helsehjelp. Fortvilte fengselsansatte forteller om en arbeidshverdag styrt av sprengt kapasitet og mangel på ressurser. Fengselsbetjenter er heller ikke kvalifiserte til å behandle personer med alvorlige psykiske lidelser eller personlighetsforstyrrelser. I tillegg til innsattes rehabilitering, tilsier hensynet til fengselsbetjentene at tilbudet i psykiatrien ikke svekkes ytterligere.  

I likhet med fengselsleder Doris Bakken ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, hører vi om fengsler uten mulighet til å gi innsatte riktig medisinering. Innsatte forteller at de får smertestillende eller beroligende tabletter for å avbøte «problemene» sine. Kriminalomsorgen er ikke rustet til å behandle pleie- og rehabiliteringsbehov som bør følges opp av spesialisthelsetjenesten. 

Når fengslene ikke kan gi nødvendig psykisk helsehjelp, tyr de ofte til isolasjon eller andre tvangsmidler for å hindre at utagerende innsatte skader seg selv eller andre. Isolasjon kan vare over dager eller måneder, hvor innsatte er utestengt fra fellesskapet opptil 22 timer i døgnet. Det er dokumentert svært alvorlige helseskader av isolasjon, blant annet depresjon, angst, vrangforestillinger og selvmordstanker. Slik soningsforholdene er i dag blir mange innsatte psykisk sykere av å sone i norske fengsler. 

Innsatte kontakter Jussbuss både før, under og etter isolasjon. Mange av dem har selvmordstanker. Da er vårt handlingsrom som jusstudenter svært begrenset. Fengselets helseavdelinger har erfaringsmessig lang ventetid. Dersom innsatte av ren desperasjon utagerer på nytt, risikerer de en ny isolasjonsrunde. Slik oppstår en ond sirkel hvor innsatte utagerer på grunn av psykiske plager, før de isoleres og til slutt slipper ut av isolasjon med en betydelig forverret psykisk helse. Resultatet er et svekket utgangspunkt for en vellykket rehabilitering og tilbakevending til samfunnet. 

Norges isolasjonspraksis og manglende helsetilbud til psykisk syke innsatte har blitt kritisert av FNs torturkomité. Komiteen mener plassmangel i psykiatrien resulterer i at innsatte isoleres, fremfor å få nødvendig psykisk helsehjelp. Det er klart at ytterligere kutt i psykiatrien på ingen måte vil avbøte bekymringene til torturkomitéen.  

Jussbuss frykter en urimelig høy terskel for innleggelse dersom psykiatriens tilbud svekkes nok en gang. Vi risikerer at målet om rehabilitering blir illusorisk for innsatte med alvorlige psykiske helseplager; de er for friske for psykiatrien, men for syke for helsetilbudet i fengselet.