– Som leder har jeg med meg kunnskap om frykten for å falle utenfor arbeidslivet

For ti år siden startet jeg i Bodø kommune i en stilling som arealplanlegger/juridisk rådgiver. Jeg gikk inn i et tverrfaglig arbeidsmiljø fokusert rundt byutvikling, hvor jeg var eneste jurist. Jeg har lært så mye. Og fremdeles lærer jeg nye ting på jobb stort sett hver dag. Er det rart jeg blir værende?

Er du jurist, så slår jeg et slag for å teste ut tverrfaglighet. Det blir så meningsfullt når jussen som fag brytes mot øvrige hensyn som må tas. Det er flere fagdisipliner som bidrar med gode perspektiver på jussen, og dette er utrolig lærerikt. 

Men det viktigste i disse ti årene har ikke vært resultater, posisjoner eller saker jeg kan sette på CVen. Jeg ble møtt av en raus og tålmodig arbeidsgiver, da jeg i 2014 møtte helseutfordringer som det tok meg flere år å fullt ut mestre. Det kunne vært lett å se på meg som en «langtidssykmeldt», «kronisk syk», "arbeidsavklaringspengemottaker», som kanskje kan «avklares til uføretrygd».

For meg var det av enorm betydning at jeg fikk arbeide redusert og tilrettelagt gjennom hele perioden, og dermed holde kontakten med arbeidslivet og kollegaene. 

Det er nå to år siden helsa tillot at jeg kunne jobbe hundre prosent igjen. I løpet av de to årene er jeg betrodd fast stilling som seksjonsleder og er nå konstituert i lederstilling med fag-, personal- og budsjettansvar. Jeg er fremdeles meg. Som leder har jeg med meg kunnskap om frykten for å falle utenfor arbeidslivet, opplevelse av stigma, for høye forventninger og – av og til – rett ut nedsettende holdninger. 

Jeg vil oppfordre alle arbeidsgivere til å møte medarbeiderne sine med åpenhet og vennlighet - slik som de er, til enhver tid. Legg til rette der du kan, og du kan hjelpe en kollega til å oppleve mestring. Vi er bare mennesker, alle sammen. De fleste av oss vil før eller siden møte på utfordringer vi ikke hadde forutsett.

At arbeidsgiver vet dette, gir rom for dette, og møter dette med vennlighet, åpenhet, tid og tålmodighet, kan ha alt å si. 

Om en måned eller to håper jeg å være sertifisert mangfoldsleder. I pensum har jeg merket meg dette avsnittet, som jeg synes passer i anledning temaet: 

«…they often saw their diversity as a badge of honor… it enabled them to look at life and opportunities differently, from an empathetic, multifaceted perspective that helped clear the path for them» (Loveleen Rihel Brenna i boka «The parable of the dog and the peacock») 

Jeg sender en takk til min arbeidsgiver Bodø kommune, for utfordringer, arbeidsoppgaver, tålmodighet og mulighet!