– Flere banker informerer ikke om sentrale rettigheter og plikter etter svindel

Flere banker er ute i mediene og advarer mot økende svindel. Vi blir anbefalt å ikke trykke på mistenksomme lenker, og å være ekstra oppmerksomme på tilbud som er for gode til å være sanne. Det er fint at bankene bidrar til slik bevissthet. Likevel holder det ikke med føre-var-lærdom, når bankene ofte er tause om hvilke plikter og rettigheter man har overfor banken dersom uhellet først skulle skje. Bankene må være tydeligere på hva som kreves av kundene når svindel har skjedd, og ikke minst om hva kundene kan ha krav på av bankene. 

Dersom en svindler overfører penger ut fra svindelofferets konto, er utgangspunktet etter finansavtaleloven at svindelofferet har rett til å få tilbakeført hele svindelbeløpet fra banken. Denne retten kan imidlertid falle bort dersom svindelofferet ikke følger pliktene loven tillegger.

Reklamasjonsplikten

Et viktig eksempel er reklamasjonsplikten. Hvis man er blitt utsatt for svindel skal man etter loven reklamere til banken «uten ugrunnet opphold» etter at man «ble eller burde ha blitt kjent med forholdet».[1] Det vil si at det må gis beskjed om svindelen til banken så fort som mulig. Overholdes ikke reklamasjonsplikten, faller retten til å kunne kreve svindeltapet tilbakeført bort.

Kunnskap om plikten kan dermed utgjøre forskjellen på om man blir økonomisk ansvarlig eller ikke for svindeltapet. 

Det bemerkes her at det finnes flere 'fallgruver' som gjør at svindelutsatte kan holdes ansvarlige for hele eller deler av svindelbeløpet. I Jussbuss erfarer vi likevel at det er reklamasjonsplikten som svindelofre som oftest ikke er kjent med, og som blir en uheldig fallgruve for de utsatte. Det resulterer dessverre i at retten til tilbakeføring av svindelbeløpet heller ikke blir igangsatt. 

Må ta ansvar

Det er derfor viktig at bankene bidrar til å opplyse om hvilke plikter svindelofre har for at de skal kunne gjøre sine rettigheter gjeldene. Dette har spesielt betydning når banken er en institusjon de fleste stoler på. Mange forventer at bankene vil informere om sentrale plikter og rettigheter når man står i en sårbar situasjon etter å ha blitt svindlet. Konsekvensen av en slik tillit kan bli stor hvis bankene ikke gir kundene den informasjonen de trenger. 

Vi i Jussbuss etterser at bankene tar et større ansvar for å informere om sentrale rettigheter og plikter kunden har etter å ha blitt utsatt for svindel. Dette gjelder naturligvis overfor personer som allerede er blitt utsatt for svindel, men også når det gis informasjon om svindel til samfunnet ellers. Bankene må ta ansvar. De kan ikke forlate sine kunder til etterpåklokskapens klare lys alene! 

^[1] Finansavtaleloven § 37