– Vi trenger frivillig innsats, også på rettshjelpsfeltet

Den 5. desember feirer vi den internasjonale dagen for frivillig arbeid. Dagen markeres for å anerkjenne og fremme det utrettelige arbeidet som frivillige verden over legger ned for å bygge samfunn. I den anledning ønsker jeg å dele mine tanker rundt hvorfor vi trenger frivillig innsats, også på rettshjelpsfeltet. 

Frivillige rettshjelpsordninger har eksistert i en årrekke, og disse har i høyeste grad vært med på å bygge rettsstaten Norge. I dag finner vi en rekke organisasjoner rundt om i landet som bidrar til å styrke rettssikkerheten til svake samfunnsgrupper og forbedre det rettspolitiske arbeidet. De frivillige rettshjelpsordningene utfordrer også det tradisjonelt konservative juridiske markedet. Og det er det ikke alle som liker. 

Er de frivillige bra nok?

Det er flere om å mene at rettshjelp ytet av frivillige aktører – som gjerne ikke er ferdigutdannede advokater – ikke har den nødvendige kompetansen til å gi rettshjelp. Dette er et helt legitimt argument.

For å bli jurist må du ta en master i rettsvitenskap ved et norsk universitet. For å få bevilling som advokat må du stå i en læretid over minimum to år, vanligvis som advokatfullmektig, dommerfullmektig eller politifullmektig. I tillegg er advokater underkastet streng regulering av sitt arbeid. En frivillig rettshjelper kan i prinsippet yte rettslig bistand uten noe av dette. Forutsetningsvis er det klart at kompetansen, kvaliteten og erfaringen til den frivillige vil stå tilbake for advokatens. 

Dette betyr likevel ikke at frivillig innsats på rettshjelpsfeltet ikke er viktig. Så og si alle frivillige har juridisk kunnskap på et helt annet nivå enn den gjengse borger. Blant de frivillige finner vi jurister, jusstudenter, pensjonerte aktører, men også advokater. Disse jobber sammen, av eget ønske, for å hjelpe andre. Frivilligheten gir tilgang til ressurser, erfaring, kompetanse og nettverk som utsatte og sårbare grupper ellers ikke vil har tilgang til. 

Dersom man på rettshjelpsfeltet likevel skal innskrenke mulighetene til å yte frivillighet, utelukkende under henvisning til manglende kompetanse, er det klart at man samtidig vil sette kjepper i hjulene for et utall antall mennesker i desperat behov for hjelp. Det er heller uheldig. 

Tilrettelegging for at kompetente og engasjerte ressurser kan bistå, også innen rettshjelp, under gode kvalitetssikringssystemer, samtidig som det jobbes for en systematisk endring av hvordan rettshjelp organiseres, synes derfor å være en lur løsning.  

Rettssenteret

Et eksempel som belyser hvorfor rettshjelp fra frivillige aktører er viktig, og hvordan det kan ta til, er det nylig etablerte Rettssenteret. En ideell organisasjon jeg selv jobber for. 

Rettssenteret yter rettshjelp til barn og unge i Oslo, ble etablert i 2021, og har for øye å tilgjengeliggjøre rettshjelp for alle aldersgrupper i Norge. Målet er å bli landsdekkende, blant annet gjennom en digital satsning. 

Hos Rettssenteret jobber det frivillige advokater, jurister og jusstudenter, der den juridiske faglige kvaliteten sikres ved et kvalitetssystem, bygget opp etter ISO 9001:2015- og ISO 9000:2015-standarden. Systemet er særlig innrettet på målgruppens behov, og det sikrer at faste prosedyrer blir fulgt og at de som gir rettshjelpen har god faglig kompetanse.

I tillegg kreves det at alle frivillige som gir eller forbereder rettshjelp, gjennomgår et opplæringsprogram. Arbeidet som utføres kvalitetssikres dessuten av ansatte med juridiskfaglig bakgrunn. Rettssenteret er også underlagt samme regulering som advokater, og følger Regler for god advokatskikk så langt det passer.

I løpet av 16 uker i oppstartsåret 2021 fikk Rettssenteret inn 549 klienthenvendelser, og tilbudet har til nå vist seg å være høyst nødvendig. Gjennom samarbeidsavtaler med blant annet Advokatfirmaet Haavind og LO-advokatene har Rettssenteret dessuten muligheten til å føre saker for retten, og i de to første sakene har klientene til organisasjonen vunnet frem. Dette viser at frivillighet nytter. 

Hvorfor gidde?

Men hvorfor skal du jobbe som frivillig? Folk jobber, først og fremst, for å tjene penger. Folk trenger penger til mat på bordet og tak over hodet. Det er åpenbart. Folk jobber også for status, for å få tilgang til materielle goder, og for å få kunne dra på jobbreiser. Som frivillig får du ingenting av dette. Da er frivillighet kanskje ikke så interessant for deg, og det er helt greit. Men da takker du samtidig nei til mye annet. La meg forklare. 

Muligheter

Som frivillig får du muligheter. Du får muligheten til å utvikle din identitet, dine meninger, din aksept og din stolthet. Som frivillig får du muligheten til å bryne hodet, du får muligheten til å realisere deg selv, og utvikle dine egne evner. Som frivillig får du muligheten til å utvikle din følelse av tilhørighet, ditt sosiale nettverk, og skape en ny vennekrets. Som frivillig får du muligheten til å bedre egen selvtillit og egen nyttefølelse. Gjennom et frivillig verv på rettshjelpsfeltet, er det ikke tvil om at disse mulighetene gjør seg gjeldende på samme måte som ellers i frivillighetens verden. 

Særlig viktig, sett fra en jusstudents perspektiv, er trolig muligheten til å få tilegnet kompetanse som er viktig i senere juridisk arbeid. Som frivillig jusstudent vinner man erfaring i hvordan både viktige og mindre viktige saker kan løses, samtidig som man lærer seg å forholde seg til mennesker i vanskelige livssituasjoner. Det er heller ikke tvil om at frivillig arbeid gjør at du stiller sterkere som jobbsøker. Samtidig, og kanskje viktigere, får du muligheten til å gjøre andres liv bedre. Vi trenger frivillig innsats, også på rettshjelpsfeltet.