- Tvungen lønnsnemnd vanner ut streikeretten

Av Sverre Bromander, president i Norges Juristforbund

Kun i ytterste konsekvens skal myndighetene gripe inn og avslutte en streik ved tvungen lønnsnemnd. Men etter at det skjedde både i kommunestreiken i fjor og lærerstreiken i år, oppfattes nok streikeretten som uthulet blant flere arbeidstakergrupper. Og det med rette.

I Norge har vi lang tradisjon for at arbeidslivets parter finner sammen om felles løsninger. I noen lønnsoppgjør kan de imidlertid stå så langt fra hverandre at arbeidstakerorganisasjonen ser streik som eneste mulighet. Under streiken forhandles det videre, og som oftest kommer partene til en enighet som de kan leve med.

Kun i ytterste konsekvens skal staten gripe inn og ty til såkalt tvungen lønnsnemnd. Regjeringen ved arbeidsministeren varsler dette før Stortinget vedtar saken og overlater den til Rikslønnsnemnda. Begrunnelsen er vanligvis fare for liv og helse eller beskyttelse av offentlig interesse. Det finnes ingen generell lov om tvungen lønnsnemnd, så vurderinger og vedtak skjer i hvert tilfelle.

Svekket streikerett for lærerne

I årets lærerstreik endte etter flere måneder med tvungen lønnsnemnd. Regjeringens begrunnelse var hensynet til elevenes psykiske helse og alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for barn og unge. Mange mente imidlertid at lærerne i sin stillingsbeskrivelse ikke har ansvar for elevenes psykiske helse. Dette ligger hos støtteapparatet rundt skolen.

Men tvungen lønnsmed ble det uansett, og lærerne måtte returnere til klasserommene. Utdanningsforbundet reagerte på avgjørelsen og frykter at den samme begrunnelsen kan bli brukt igjen. Det vil i praksis innebære at lærerne har en svekket streikerett. Dette er svært alvorlig.

Flere yrker rammes

Mange yrkesgrupper i helsesektoren, som leger og sykepleiere, er vant til at streikene ikke kan pågå for lenge før myndighetene griper inn ved å vise til at liv og helse står i fare. Men når dette også begynner å gjelde lærerne, er det tatt et stort skritt mot uthuling av streikeretten. Det er nok flere yrkesgrupper som lurer på når de er neste ut til å få tvungen lønnsnemnd tredd over hodene sine.

I fjor ble kommunestreiken avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Begrunnelsen var fare for brann i et gjenvinningsanlegg i Fredrikstad med åtte streikende operatører. Til tross for at Unio, om mulig litt sent, hadde gitt dispensasjon for de streikende operatørene. Regjeringen sa det var fare for liv og helse, og dermed ble 20 000 streikende, alt fra sykepleiere til bibliotekarer og fysioterapeuter, tvunget tilbake på jobb.

Litt lettere for hver gang

Mange av landets jurister er ansatt i kommunal eller statlig sektor, og det er lenge mellom hver gang vi streiker. Men vi er en del av et større lag. Dersom streikeretten fortsetter å uthules på denne måten, påvirker det også oss. For hver gang myndighetene griper til tvungen lønnsnemd, blir det enklere å gjøre det igjen. Og igjen. Da er det ikke rart flere spør seg hvor reell streikeretten egentlig er for enkelte yrkesgrupper.

Ut fra vår samfunnsmodell bør regjeringen på prinsipielt grunnlag være svært tilbakeholden med å gripe inn i en streik. Årsaken er at partene på sikt er best tjent med å ordne opp seg imellom, i tråd med det etablerte forhandlingssystemet. Dersom myndighetene stadig oftere griper inn i lovlige streiker, vil det bidra til å svekke tilliten mellom partene, og fundamentet for den nordiske modellen vil undergraves.