Rettshjelp: - Vi har ikke likhet for loven

Av Sverre Bromander og Benedicte Gram-Knutsen, president og visepresident i Juristforbundet

Over halvparten av Norges befolkning mener at det ikke er likhet for loven. Dette må vi lytte til. Juristforbundet mener rettshjelp må være en grunnleggende rettighet – uansett hvor du bor eller hva slags økonomisk status du har.

I Juristforbundets samfunnsundersøkelse, svarer 47 prosent av de spurte at de synes det er likhet for loven her i landet – uavhengig av hvor du bor eller hva slags økonomi du har (Rambøll 2022). Dette er en nedgang fra 62 prosent i en tilsvarende undersøkelse i 2020.

Denne nedgangen er dramatisk. Mangel på veiledning og rettshjelp kan få svært alvorlige utslag, for samfunnet og for enkeltmennesket.

Knapt noe sted er forskjellene mellom fattig og rik større enn i rettssystemet. Den som tjener godt, kan søke hjelp hos en advokat. For andre er det stor avstand fra å ha rett til å få rett. Fri rettshjelp er dessverre et alternativ bare for de få.

Begrenser tilgangen på rettshjelp

Tilgangen til fri rettshjelp er begrenset av inntektsgrensen og hva slags sakstyper som er omfattet av ordningen. Juristforbundet mener at saksområdene er for få og snevre, og inntektsgrensen er for lav.

Forslaget til ny rettshjelpslov, «Likhet for loven», skal etter planen behandles av Stortinget i løpet av 2023. Forslaget er i sin helhet rettet mot personer som ikke selv har økonomi til å betale for advokattjenester. Det foreslås å heve inntektsgrensen for fri rettshjelp til 5G.

Dette vil gjøre det enklere å søke advokatbistand. Men samtidig vil loven bare dekke dem med erkjente rettshjelpsbehov. Den fanger ikke nødvendigvis opp rettshjelpsbehovene med størst velferdsmessig betydning.

Skal utrede en førstelinjetjeneste

Juristforbundets rapport «Tilgang til tvisteløsning og rettshjelp» fra 2020, skrevet i samarbeid med Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo av advokat Tonje Lilaas Larsen, trekker blant annet frem at rettshjelpsbehov oppstår og løses i langt flere situasjoner enn ved domstolsbehandling.

Rapporten anbefaler derfor at det etableres en samlet rettshjelpstjeneste som kan bidra til at rettslige spørsmål identifiseres og avklares så tidlig som mulig. Juristforbundet er derfor fornøyd med at Justis- og beredskapsdepartementet i etterkant har bedt om en egen utredning av behovet for en førstelinjetjeneste, slik Juristforbundets rapport foreslår. Rapportens forfatter, advokat Tonje Lilaas Larsen, skal stå for utredningen sammen med advokatfullmektig Ida Tønnessen.

Problemer bør løses mens de er små

En slik førstelinje har vært diskutert helt siden 70-tallet, og vi har allerede en rekke frivillige rettshjelptiltak, flere av dem drevet av jusstudenter. Det vil være positivt om disse blir organisert og kvalitetssikret gjennom en slik overordnet førstelinje. Her vil det være avgjørende at det faktisk er jurister som tilbyr rettshjelpen.

I England har de allerede en slik tjeneste: The Law Society jobber for å løse rettslige problemer før de eskalerer til domstolsbehandling – «early legal advice». Dette sparer partene, domstolene og følgelig skattebetalerne for unødvendig utgifter. Juristforbundet mener at dette er en modell som bør vurderes for norske forhold.

Regjeringen har også foreslått noe liknende. I Hurdalsplattformen er det foreslått et pilotprosjekt som går på å opprette såkalte «lokale servicetorg» rundt om i landet som blant annet skal kunne tilby juridisk rådgiving.

Juristforbundet er positive til lokale kontorer som løser juridiske problemer i starten, og hvor du kan få rettslig rådgiving uavhengig av hvor i landet du bor. Dette kan sammenliknes med en lokal legevakt som vurderer om du skal sendes videre til en spesialist, eller om problemet kan løses på stedet.

Mangler et overordnet blikk

Inntil 2017 var rettshjelploven endret 27 ganger. Bare en liten del av rettssikkerhetsproblemene kan avhjelpes etter rettshjelploven, både etter dagens lov og i forslaget til ny rettshjelplov.

Dette viser et behov for å se rettshjelp i et større perspektiv, til å se etter nye måter å organisere rettshjelpen på. Paragraf 2 i Grunnloven vår sier at Norge skal drifte en rettsstat, men vi mangler det overordnede blikket.

Vår påstand er at vi ikke har likhet for loven. Det er også holdningen blant et flertall av befolkningen, ifølge samfunnsundersøkelsen. Vi må se på flere tiltak.

Ett vi har tro på, er en slik førstelinjetjeneste med rettsveilending – som du må få tilgang til, uansett hvor i landet du bor. Dessuten må inntektsgrensen for fri rettshjelp settes til et forsvarlig grunnbeløp i folketrygden.